Her er reiseleder Terje Heggernes og jeg mette og glade etter fin velkomst på prosjektbesøk og god mat.

Reisebrev fra Sri Lanka-tur med FORUT

, skrevet av Iselin Havstein Glover

I mars var prosjektleder Iselin på studietur i Sri Lanka med FORUT. Her kan du lese reisebrevet hennes!

I mars var jeg på tur sammen med FORUT til Sri Lanka. FORUT arrangerer flere ganger hvert år turer til prosjektland. Turene er en mulighet til å se arbeidet som gjøres for det som kalles FORUT-faddere, de som gir et fast beløp til organisasjonen hver måned. I tillegg er det noen ganger med styremedlemmer og andre representanter. Jeg var med på turen som representant for Juvente, som er en av eierorganisasjonene til FORUT. Det som er ganske kult, er at i år er det femti år siden landsmøtet der NGU (en av forløperne til Juvente) bestemte seg for å gjøre verdien solidaritet i et globalt perspektiv til en virkelighet i praksis. En delegasjon med NGU-ere dro til Sri Lanka og startet det etter hvert anerkjente prosjektet Cey-Nor. Siden den tid har arbeidet utvidet seg, og nå bidrar organisasjonen på mange viktige felt, som gjenoppbygging etter krig, forebygging av rusproblemer, yrkestrening og kvinnerettigheter.

Den første solnedgangen i Colombo var magisk!

Møtet med Sri Lanka

Vi ankom hovedstaden Colombo midt på natten lokal tid, og den deilige varme og fuktige luften slo mot oss umiddelbart. Få av de tjuefem som var med på turen hadde vært i landet før, og vi var spente og nysgjerrige. Gjennom elleve dager fikk vi kunnskap om landets kultur og historie, samtidig som vi fikk besøke mange av prosjektene FORUT driver sammen men sine lokale samarbeidspartnere.  Vi opplevde utrolig frodig og vakker natur, viktige kulturelle severdigheter, milde og vennlige mennesker og så spiste vi mye god mat.

Vi besøkte mange fine templer, både buddhistiske og hinduistiske, på turen.

Allerede første dag var vi både på den norske ambassaden og parlamentet og fikk et innblikk i Sri Lankas nære historie og hvordan Norge jobber i landet. Norge og Sri Lanka har lenge hatt et godt samarbeid. Norge har bidratt innen sjøfart, infrastruktur, med mer. De siste 50 årene har Norge brukt cirka 4,6 millioner på bistand. Norge sin tilstedeværelse i landet er svært synlig, og mange vet om vårt lille land. FORUT er den bistandsorganisasjonen som har vært i landet lengst. På ambassaden fremhevet de at det å bidra til en langvarig politisk løsning for forholdet mellom tamiler og lankesere samt å styrke kvinners rettigheter er viktige mål. I det siste har det også blitt mer fokus på teknisk handelssamarbeid, blant annet i forhold til fiskeripotesialet i landet.

I forhold til Sri Lankas nære historie, så var den nå avsluttede krigen og konflikttiden synlig på flere måter når vi reiste rundt. Vi lærte mye om dette fra flere personer med ulik bakgrunn som kunne gi ulike innfallsvinkler inn på temaet. En slik konflikt er så kompleks at jeg ikke kommer til å gå inn på årsaker og spesifikke hendelser i dette reisebrevet. Allikevel er det viktig å nevne det, fordi det farget vårt opphold og våre opplevelser på mange måter.

Om prosjektene

Den andre dagen fikk vi møte fire av FORUTs viktigste samarbeidspartnere; FRIENDS (Forum for rural income and environmeltal development services), Rahama (Recovery and humanitarian Action Management Agency), FISD (Foundation for Innovative Social Development) og Healthy Lanka. Sammen dekker organisasjonene store deler av landet, og driver et bredt spekter av tiltak som bidrar til bærekraftige lokalsamfunn. Mange av de som jobber i disse organisasjonene har jobbet for og med FORUT i flere tiår. Vi fikk møte mange engasjerte og dyktige medarbeidere på turen, noe jeg syns var både givende og inspirerende.

Meg og Juba-leder Ida, som også var med på turen, i en av landets mange tre-hjulinger.

Etter introduksjoner til landet og FORUTs arbeid, satte vi kursen mot Jaffna, som er provinshovedstaden helt nord i landet. Dette var byen de tamilske tigrene ønsker som deres hovedstad, og byen og områdene rundt er i stor grad preget av at det har vært krig der. Mange mennesker er fortsatt interne flyktninger, mange er fortsatt savnet og mye land har blitt konfiskert og/eller ødelagt. Innbyggerne i området har et stort stykke gjenoppbyggingsarbeid foran seg; mange har mistet viktige personer i sine liv, levebrød, land og skolegang. Fordelt på to grupper var vi innom rundt tjue prosjekter i løpet av dagene som fulgte. Personlig har jeg jobbet med og vært opptatt av bærekraftig utvikling i flere år, og det som var det beste for meg med denne turen, var å se hvor godt foranket i lokalmiljøet og lokale behov prosjektene var. En slik tilnærming fra de som jobber med utvikling og bistand, gjør at innbyggerne i lokalsamfunnene opplever eierskap til prosjektene, og derfor er sjansene mye større for at resultatene blir langvarige og kvalitetsmessig gode.

Jeg kunne skrevet mye om alle prosjektene – det er så mye bra vi fikk oppleve – men har valgt meg ut to prosjekter jeg vil skrive litt ekstra om. Det ene prosjektet er et mikrofinansprosjekt i Vadamarachi, ikke langt fra Jaffna. Mange måtte flykte her ifra under årene med krig, og arbeidet med å gjenoppbygge lokalsamfunnet er nå i fokus. Mange av kvinnene er enslige mødre, noen har ektemenn som ble drept under krigen, mens andre igjen har menn som har forsvunnet uten av familiene deres har fått vite hva som har skjedd. Her er det tradisjonelt sett mennene som har gitt inntekt for familien, slik at enslige mødre og deres barn er ekstra sårbare økonomisk. Her er det opprettet en lokalbank som støtter kvinner med mikrolån som skal gi grunnlag for å skaffe seg egen inntekt. Under besøket fortalte noen av kvinnene om sin situasjon og hvordan mikrolånene hadde hjulpet dem videre. Blant låntakerne var det en som hadde fått kjøpt seg en symaskin og tilpasning i huset til skreddervirksomhet, og flere som lagde produkter av palmeblader og tradisjonelle produkter til mat som nå eksporteres til flere land. Mange av kvinnene vi møtte hadde allerede avbetalt lånet sitt og var nå i en situasjon der de kunne forsørge familiene sine.

På vei tilbake fra prosjektene i Jaffna stoppet vi for å handle i en butikk hvor produktene var laget og inntektene gikk til kvinner som var støttet av FRIENDS.

ADD: Alcohol, Drugs and Development

FORUT er verdensledende på arbeidet med alkohol som utviklingshinder. Prosjektet Rusmidler og utvikling (Alcohol, Drugs and Development, ADD) er FORUTs profilprosjekt. Forebyggingsaktiviteter er integrert i FORUTs prosjekter, og kunnskapsutvikling, forskningsformidling, politisk påvirkning og internasjonalt nettverksarbeid, blant annet gjennom Global Alcohol Policy Alliance (GAPA), gjør at FORUT bidrar til å ta opp rusproblemer som et utviklingsspørsmål. Prosjektet omfatter aktiviteter i spennet fra aktiviteter på landsbynivå i prosjektlandene til internasjonalt nivå i FN og Verdens Helseorganisasjon. Spesielt alkohol var en utfordring i de landsbyene vi besøkte. Alkohol som utviklingshinder er en komplisert problemstilling hvor mange faktorer spiller inn. I områdene vi besøkte lider mange naturlig nok av traumer etter krigen, og mange er arbeidsledige. Mange menn har utviklet et avhengighetsproblem med alkohol. Et høyt alkoholforbruk påvirker flere enn den som drikker. De ansatte i flere av organisasjonene fortalte at menn kan bruke mer enn halvparten av lønnen sin på alkohol, noe som påvirker hele familier, som er avhengige av denne inntekten. I tillegg fortalte kvinnene at trakassering og vold øker med alkoholkonsumet, både i familien og i nærmiljøet. Dette leder meg til det andre prosjektet jeg vil fortelle om.

Det kan være lett å ikke ta alkohol som et utviklingshinder på alvor når man ikke har sett hvordan overforbruk påvirker lokalsamfunnene.

Jenta med tordentalen <3

På vei til Kilinochchi besøkte vi en Youth Club som er drevet av RAHAMA. På denne klubben var det blant annet bibliotek og musikkutstyr. Her ble vi mottatt med både tradisjonell og moderne dans – og vi fikk se mange dyktige og engasjerte barn og unge som ville gi oss et skikkelig show. Det var et herlig avbrekk etter flere besøk der vi fikk høre om ufordringene i lokalbefolkningens hverdag. Jeg ble utrolig imponert og rørt da en jente på rundt 13 år stilte  seg opp foran forsamlingen og leverte det jeg bare kan beskrive som en tordentale på tamilsk. Hun snakket høyt og tydelig og sto med rak rygg. Alle de rundt seksti i lokalet, barn som voksne, var helt stille. Da hun var ferdig reiste den prosjektansvarlige fra RAMAHA seg og fortalte oss hva hun hadde sagt; På Youth Club’en hadde de lært om barnerettigheter. Når fedrene brukte penger på alkohol og tobakk, og ikke mat, klær og skolebøker, så var det barna som ble rammet hardest. Hun krevde at de voksne i bygda og politikerne i området, tok tak i dette og skapte endring. Jeg fikk frysninger. For en tøff jente! Det kan være lett å ikke ta alkohol som et utviklingshinder på alvor når man ikke har sett hvordan overforbruk påvirker lokalsamfunnene. Men ingen som så henne kan ha tvilt på hennes engasjement og opplevelse av saken.

Ungdom som ressurs

Fine søstre som viste oss rundt i landsbyen sitt på det første prosjektbesøket vårt.

Denne jenta er et eksempel på hva som er så bra med å jobbe med ungdom. Ungdom kan være modige, de kan tenke nytt, være utålmodige og originale! Dette var det første prosjektet min gruppe besøkte hvor ungdommenes egen stemme virkelig kom frem (vi var to grupper med noe felles og noe forskjellig opplegg). Det å kunne uttrykke seg gjennom musikk er så universelt, og det er fint. Dette var for meg definitivt ett av høydepunktene på hele turen. Før vi avsluttet besøket, overrakte reiselederen vår en gave etter deres ønske; bøker til deres bibliotek. De avsluttende ordene fra den prosjektansvarlige har også ført til mye ettertanke; Disse ungdommene var enten i mors mage under krigen, eller så var de også barn som opplevde krigen. Tidlig i livet har de opplevd sterk redsel, de har flyktet og de har sett ting ingen barn burde se. Dette bærer de på, og dette er med på å forme den oppvoksende generasjonen. Vi må bevare barndommen deres som best vi kan, og vi må ruste de for å kunne bidra og skape en forskjell i sitt eget land.

Det finnes flere slike Youth Clubs på Sri Lanka, og blant annet FRIENDS og Healthy Lanka har egne ungdomsavdelinger. Jeg tror vi alle bør jobbe for aktiv involvering av ungdom i samfunnsutviklingen, om det er her hjemme eller på Sri Lanka. Her i Norge påvirker ungdommene i Juvente blant annet gjennom prosjektene Skjenkekontrollen, Edruss, Kolon og Ruspolitisk skolering. Juvente samarbeider allerede med en av ungdomsavdelingene i forbindelse med Skjenkekontrollen og FORUT-prosjektet Oljefondet ut av alkoholindustrien, og vi ønsker å samarbeide med flere i tiden fremover. Det gleder jeg meg til!

Med ønsker om en god påske til alle,
Iselin Havstein Glover, prosjektleder i Juvente

FORUT

  • FORUT er bistandsorganisasjonen til Juvente, Juba og IOGT.
  • FORUTs visjon er en fredelig, demokratisk og rettferdig verden der alle er sikret menneskerettigheter og et verdig liv, og der rusmidler ikke hindrer trygghet og folks utviklingspotensial.
  • FORUT er involvert i utviklingssamarbeid i Sri Lanka, India, Nepal, Sierra Leone, Malawi og Zambia.
  • FORUT arrangerer studieturer til prosjektlandene flere ganger i året.
  • Du kan bli FORUT-fadder og gi 200 kroner til det viktige arbeidet hver måned. Verver du 15 nye faddere får du mulighet til å være med på studietur gratis!