Uttalelser fra landsmøtet

, skrevet av Øyvind Kind Robertsen

Under Juventes landsmøte ble det vedtatt uttalelser om Folkehelseinstituttet, atomvåpen, narkotikapolitikk og personale. Her kan du lese dem i sin helhet.

Uttalelse #1:

Til Helse- og omsorgsdepartementet

Styrk Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet (FHI) ivaretar viktige funksjoner innenfor norsk helsevesen, også innenfor rusforskning. Likevel må Folkehelseinstituttet gjennomføre store nedskjæringer, og så mange som to av ti ansatte må gå. Det vil få store konsekvenser.

I 2016 ble Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) innlemmet i FHI. Allerede på forhånd ble det advart om at dette ville ha konsekvenser for norsk rusforskning, men slike påstander ble avvist. Nå kan man imidlertid se at det har ført til endringer: Flere forskningsprosjekter har blitt skadelidende etter innlemmelsen, og russeksjonen vil også bli gjenstand for ytterligere nedskjæringer. I tillegg kommer at tidligere SIRUS-forskere ifølge Rus & Samfunn opplever at rusforskninga har blitt mindre synlig og mer politisk styrt etter innlemmingen i Folkehelseinstituttet.

Norge har tidligere vært ledende innenfor forskning på alkohol, narkotika, tobakk og pengespill. Ambisjonene innenfor feltet bør være større enn de er i dag. Juvente krever derfor at Folkehelseinstituttet generelt, og avdelingene for rus, forebygging og avhengighet spesielt, må styrkes for å kunne gi best mulig kunnskapsgrunnlag for både politikk, forebyggingstiltak, behandling og andre helsetjenester.


Uttalelse #2:

Til Utenriksdepartementet

Norge må gå inn for et internasjonalt forbud mot atomvåpen

Juvente krever at Norge går inn for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Atomvåpen er et masseødeleggelsesvåpen som utgjør en enorm trussel mot folk i alle land. I dag har ni land til sammen over 15 000 atomvåpen, hvorav 1800 er i høy beredskap. Det vil si at de kan skytes ut på bare noen få minutter. Bare ett enkelt atombombeangrep vil ha virkninger i flere tiår.

Dersom atomvåpen skulle blitt brukt – eller går av ved et uhell – vil det kunne bidra til enorm skade. Det vil ha umiddelbare konsekvenser som tap av mange menneskeliv og mange skadde, i tillegg til de som over lengre tid dør av stråling og kreft. Videre vil det ha langsiktige konsekvenser: Selv en regional atomkrig kan føre til global nedkjøling og hungersnød som følge av kollaps i jordbruket.

Ved en atombombing vil all nødvendig infrastruktur i flere kilometers omkrets bli utradert, og strålingsfaren vil være for stor til at man trygt kan bevege seg i området. Det bidrar til at humanitær hjelp ikke vil være mulig, og understreker viktigheten i at atomvåpen må forbys.

I juni stemte 122 av FNs medlemsland for avtalen om å forby atomvåpen, men Norge stemte ikke for og deltok ikke i disse forhandlingene. Regjeringen driver med dette et dobbeltspill, hvor Norge i prinsippet er for atomnedrustning, men sier i praksis ja til deltakelse i Natos og USAs atomstrategi.

Juvente krever derfor at Regjeringen snur, og går inn for et internasjonalt forbud mot atomvåpen og eliminering av alle eksisterende atomvåpen. Målet kan ikke være noe annet en verden fri for den trusselen atomvåpen utgjør.


Uttalelse #3:

Prinsipper for narkotikapolitikken

Debatten om hvilken narkotikapolitikk Norge skal ha, går for fullt. Frem til nå har diskusjonen i stor grad handlet om virkemidler, men Juvente savner en diskusjon om hvorfor vi har en narkotikapolitikk, og hva som er de overordnede målene. Juventes landsmøte fastsetter derfor disse prinsippene, som bør utgjøre basisen når narkotikapolitikk diskuteres og vedtas. Dette gjør Juvente fordi vi mener at man i narkotikapolitikken, som på de fleste andre felt, alltid må ha en klar idé om hva man ønsker skal være målet. Et forbud eller en avkriminalisering er ikke mål i seg selv, men midler man bruker for å oppnå et mål.

  1. Forebygging skal være førsteprioritet

Forebygging er både mer humant og billigere enn å reparere skader. Det må benyttes et bredt spekter av både primær- og sekundærforebyggende tiltak som når ut til hele befolkningen, og innsatsen må starte tidlig.

Forebyggende innsats fungerer, og det er viktig at tiltak baseres på kunnskap og evalueres jevnlig. I tillegg må samfunnet også arbeide målrettet med faktorene som ofte ligger bak narkotikabruk, som utenforskap, oppvekstforhold og lignende.

  1. Lav bruk gir mindre skade

Fra alkoholforskningen vet vi at skader henger sammen med bruk – og jo høyere bruken er, desto flere skader. Det må derfor være et overordnet mål for norsk narkotikapolitikk å holde bruken lav.

  1. Kunnskap som basis

Norsk narkotikapolitikk må til enhver tid være basert på hva vi vet om effekter av bruk, om hvilke forebyggingstiltak som har effekt og hvilke behandlingsmetoder som gir best resultat.

  1. Narkotikabruk påvirker flere enn brukeren

Pårørende må ikke glemmes i diskusjoner om narkotikabruk og –politikk. Personer som står nærme misbrukere, ikke minst barn, risikerer å bli hardt rammet av misbruk og avhengighet. Også samfunnet påvirkes, blant annet gjennom kostnadene avhengighet og skade medfører.

  1. Det skal være lett å få hjelp

Mennesker med avhengighetsproblemer skal ha enkel tilgang på hjelp, både helsehjelp, sosiale tjenester og andre instanser. Brukeren skal møtes på en måte som er fordomsfri, støttende og ikke dømmer. Målet skal være å hjelpe mennesker tilbake til et fritt og meningsfullt liv. Det krever tålmodighet og tilpasningsdyktige tjenester.


Uttalelse #4 (internt)

Personalutviding

Vi ser gode resultater fra aktivitetsskaperne som var ansatt i sommer, og ber administrasjonen vurdere om ordningen kan videreføres på permanent basis.

Kontaktpersoner

Øyvind Kind Robertsen

Leder
988 87 882
E-post