Ressurser for lokallagLokalt mediearbeid

Lokalt mediearbeid

Foto: Pexels

Å være i media er både morsomt, engasjerende og lærerikt. Å være i media er viktig for Juvente, ikke bare fordi vi er avhengige av å argumentere for å vinne støtte for sakene våre, men også for å få oppmerksomhet om alt det vi driver med. Og jo flere som vet hva vi driver med, jo flere blir med! Her lærer du noen tips og triks for å komme i media.

Hvilket medium?

Det finnes hundrevis av medier – lokale, regionale, tekst, lyd og bilde. Hvilket passer best for saken din? Her er noen ting man bør tenke på når man planlegger å komme i media, og et utvalg av medier som kan være relevante for et lokallag.

Målgruppe

Når du skal velge hvilket medium du skal kontakte, bør du først tenke på hvem målgruppa di er. Eksempler på målgrupper kan være ungdommer, russ, ungdomsarbeidere, lærere eller kommunepolitikere. Hvis du vil nå frem til ungdommer, er ikke nødvendigvis et leserinnlegg i lokalavisa det beste virkemiddelet, for eksempel.

Vinkling

Hvilken sak man har, hvilket medium man kontakter og hvordan stoffet presenteres henger sammen. Ulike medier har ulike målgrupper, og dermed ulike vinklinger. Pass på å vinkle en sak slik at mediet blir interessert i den. Fremhev konflikter i saker hvis det finnes – da er media ofte mye mer interessert. Hvis du for eksempel vil ha en sak om Skjenkekontrollen, kan en vinkling være å se tallene i én kommune sammenliknet med nabokommunen eller knytte det til en annen pågående sak om alkoholsalg.

Lokale og nasjonale medier

Lokale medier er sjelden interessert i nasjonale saker, men de er ofte lette å komme i dersom saken din har en tydelig lokal vinkling. Lokalaviser leses ofte veldig nøye av folk, spesielt lokalpolitikere og nasjonalt folkevalgte fra det området avisa gis ut. Nasjonale medier er vanskeligere å komme inn i, men hvis du har en oppsiktsvekkende sak du har gjort godt forarbeid på, kan du få mye igjen for det. Noen aviser har egne spalter der ungdom slipper til. For eksempel har Aftenposten en spalte som heter Si;D, som kun består av leserinnlegg fra ungdom. Dette er en god arena å delta på, og kommer innlegget ditt på her, kan det få stor spredning siden det gjerne også deles i sosiale medier.

TV og radio

Nyhetsprogrammer på TV og radio presenterer ikke alltid egne nyheter. Veldig ofte er slike programmer gjentakelse eller utdyping av nyheter som har blitt presentert i aviser og andre medier tidligere den dagen. Vær derfor forberedt på at TV eller radio kan ringe deg hvis du omtales i et annet medium. Hvis saken din er visuelt god, dvs. en aksjon eller noe slikt, er ofte TV et godt medium å kontakte først.

Nett

Nettaviser oppdateres gjennom hele dagen, og kan ofte ha en lavere terskel for å legge ut en sak enn papiravisa. Dessuten leser flere og flere – særlig ungdommer – kun nyheter på internett. Det kan derfor være like bra å få en sak på nett som i papiravisa. Når saken er ute på nett bør den også spres videre på Facebook-sida eller -gruppa til lokallaget og i andre kanaler, slik at flest mulig får se saken. Juvente sentralt vil selvsagt også hjelpe til med å spre gode saker!


Leserinnlegg

Fordelen med leserinnlegg er at budskapet ditt kommer frem uten at noen i avisa har gjort om på det – det skal trykkes (tilnærmet) slik som du skrev det. Leserinnlegget er en tekst leseren (altså du) skriver og signerer, og som altså trykkes slik du har skrevet den. Dette har mange fordeler og leserinnleggene er noe av det som leses mye i alle aviser. Ulempen kan være at andre lesere ikke oppfatter leserinnlegget som nøytralt.

Vær bevisst på formålet med leserinnlegget ditt og målgruppen din. Det kan være lurt å etablere seg selv som ”ekspert” eller part i debatten du skriver om. Da tar gjerne journalister kontakt senere fordi de opplever deg som en det er viktig å ha med når de skriver en sak.

Oppbygging

Eksempel på leserinnlegg, dette om skjenketid

Begynn med det viktigste! Skriv hovedbudskapet og det beste argumentet ditt først. Deretter underbygger du budskapet ditt med et utvalg forskjellige argumenter. Til slutt avslutter du med det nest viktigste argumentet ditt. Det kan være lurt å ha en avslutning med litt humor eller ”snert” i – en avslutning leserne husker.

Ofte er det lurt å skrive overskriften til slutt. Sørg for at den er oppsiktsvekkende og får leseren interessert i teksten din. Underskriv med fullt navn og organisasjon. Få også med alderen din – ungdoms stemme er alltid spennende å lese.

Tydelig budskap

Jobb med å formulere budskapet ditt så klart og tydelig som mulig. Tenk på hvem du retter deg mot og hvordan du ordlegger deg for å overbevise akkurat denne personen eller gruppen. Ikke vær redd for å være litt tabloid eller sette ting litt på spissen. Det er lurt å få noen andre til å lese gjennom teksten før du sier deg helt ferdig, for eksempel Juventekontoret eller lokallagsfadderen.

Argumentasjon

Når du argumenterer for ditt syn må du sørge for å ha flere ulike, gode argumenter. Forsøk å ha både faktaargumenter, argumenter som spiller på følelser og argumenter som gir deg selv troverdighet.

Tenk også gjennom hvilke motargumenter folk kan ha mot ditt syn, og svar på dem i innlegget ditt. Det gir deg troverdighet og overbeviser kanskje enda flere ved å vise at du forstår motforestillingene, men kan argumentere mot dem.

Foreslå det du tror kan være løsningen på problemet i innlegget ditt. Det holder ikke å skrive at ”noen må gjøre noe” – du må skrive hvem som skal gjøre hva. Her bør du være realistisk og rettferdig.

Bruk gjerne sammenlikninger og andre virkemidler for å engasjere leseren. Det er også lurt å være litt personlig hvis det er mulig (og ønskelig). Gjenta også hovedbudskapet ditt i teksten.

Eksempel på et leserinnlegg, dette om cannabispolitikk.


Pressemelding

Pressemeldingen er et av de viktigste verktøyene i mediearbeid. Du skriver den som en ferdig sak som skal kunne trykkes slik den står, men ofte vil journalisten gjøre endringer. Fordelen med pressemeldinger er at du sparer journalisten for mye tid, du har jo allerede gjort mye av arbeidet på forhånd. Her er en enkel guide til hvordan du kan skrive en pressemelding. Her er en enkel guide til hvordan du kan skrive en pressemelding.

Logo, dato og annen info øverst. Plasser logoen til Juvente, datoen og gjerne navnet på mediet du sender pressemeldingen din til øverst.

En spennende overskrift. De beste overskriftene er korte, slagkraftige og angir hovedbudskapet i pressemeldingen. Bruk gjerne ordspill eller bokstavrim for å gjøre den mer spennende.

God ingress. Ingressen er den korte sammenfatningen av hovedinnholdet. Den skal være 2-4 linjer, skrives i fet skrift og skal kunne brukes som avisnotis uten resten av artikkelen.

Skriv en artikkel. En pressemelding er en artikkel. Den skal kunne limes direkte inn i en avis. Skriv det viktigste først, sett inn innholdsrike sitater og saksopplysninger, og skriv gode, korte mellomoverskrifter. Bruk et nøytralt språk, og skriv helst ikke mer enn en A4-side.

Link til bilde. Vedlagt e-posten, eller linket nederst i dokumentet, må du ha gode pressebilder av den/de som uttaler seg i pressemeldingen. Ideelt sett bør du ha både et portrettfoto, og et mer spennende bilde. Gode bilder øker sjansen for at artikkelen kommer på med en god plassering. Hvis saken din gir en fotograf mulighet til å ta gode bilder (aksjon e.l.) bør du nevne det.

Kontaktinformasjon. Legg kontaktinformasjon til talspersonene og andre relevante personer nederst. Få med telefonnummer og e-post.

Informasjon om Juvente. Legg inn noen linjer nederst som forklarer hva Juvente er, og hva vi gjør. Link til nettsidene våre og skriv med liten skriftstørrelse for å ikke stjele oppmerksomhet fra pressemeldingen.

 

Få saken din inn!

Innsalg er de tingene du gjør når du skal få media til å ta inn pressemeldingen eller leserinnlegget ditt – eller få de til å skrive en sak selv. Her er en kort guide til hvordan du kan ”selge” saken din inn til en journalist.

Aktuell sak. Med mindre du skaper nyheten selv, er det lettere å få ditt innspill ut gjennom media hvis saken er aktuell. En aktuell sak kjennetegnes av at den omtales i media for øyeblikket og/eller at den står på dagsorden i et viktig forum, for eksempel kommunestyret.

Skriv enkelt og forståelig. Målgruppen din er først og fremst leseren, ikke journalisten. Skriv derfor slik at folk uten noen kjennskap til saken fra før av kan forstå og sympatisere med budskapet. Hold deg til ett tema og la noen andre lese korrektur på teksten før du sender den.

Tidspunkt. Kontakt media og send pressemeldingen tidlig på dagen, særlig hvis det er en sak du vil ha i papiravisa dagen etter.

Ring! Ring til mediet du skal sende pressemeldingen til, og be om å få snakke med vaktsjef eller en spesifikk journalist som du enten kjenner eller vet har interesse for den type sak du ønsker å få inn. Presenter deg selv og saken kort, og spør om den er interessant for dem å få en pressemelding om den. Svarer de ja, ber du om en e-postadresse og sender pressemeldingen dit med en gang. Send pressemelding og eventuell bakgrunnsinformasjon på e-post. Lim alltid teksten inn i e-posten, i tillegg til å legge pressemeldingen som vedlegg.

Tilby eksklusivitet. Et medium er ofte mer interessert i å ta en sak hvis de får presentere saken først. Ved å tilby eksklusivitet på en sak, øker sjansen for at saken omtales, og at den får mye plass. Husk å presentere saken for andre medier og spre den på nettet etter at den er publisert eksklusivt.

Vær tilgjengelig. Sørg for at personene som er oppgitt i pressemeldingen er tilgjengelige for kommentarer hvis en journalist skulle ringe for å få ytterligere informasjon eller kommentarer til saken. Hvis du blir intervjuet, bør du også be om sitatsjekk. Det vil si at du får se over det journalisten siterer deg på før det publiseres, slik at du inngår å bli feilsitert på noe.