– Den største frykten er at det skal skje et uhell

Hva skal til for å skape fred? Hvorfor har vi fortsatt ikke klart å bli kvitt atomvåpen i verden? Og er Norge egentlig en fredsnasjon? Vi hadde mange spørsmål, heldigvis ville Tuva i Norges Fredsråd gi oss svar!

Denne saken er hentet fra siste utgave av Juventes medlemsblad, Motiv, som har tema krig og fred. Klikk her for å lese hele bladet.

Tuva Grimsgaard er fungerende daglig leder i Norges Fredsråd. Det er en paraplyorganisasjon for 16 norske fredsorganisasjoner, og både Juvente og IOGT er blant medlemmene. Motiv møter henne på kontoret hennes i Møllergata i Oslo, der de har kontor sammen med andre fredsorganisasjoner i det som kalles Fredshuset. Til daglig jobber hun og Fredsrådet med å koordinere aktiviteter, hjelpe medlemsorganisasjonene og driver politisk påvirknings- og opplysningsarbeid med mål om en fredeligere verden. Vi tok en prat med henne om hva som er de viktigste sakene nå, og hva som kan gjøres for å gjøre verden fredeligere.

Norge uteble fra forhandlingene

Kampen for et forbud mot atomvåpen har vært en viktig sak for fredsbevegelsen lenge, og arbeidet har ført fram: 7. juli 2017 vedtok FNs generalforsamling et forbud mot atomvåpen. 122 land stemte for, et land i mot og et land avholdende (blankt). Men hele 69 land stemte ikke, og Norge var blant disse. Faktisk valgte Norge å la være å delta i hele prosessen som ledet fram mot avstemningen. Tuva er tydelig skuffet over at Norge ikke var tøffere.

– Det store flertallet av verdens land bestemte at man skulle jobbe fram en tekst for å forby atomvåpen, men alle NATO-landene bortsett fra Nederland valgte å stille seg utenfor og ikke delta på forhandlingene i det hele tatt. Og nå i ettertid klager vi på at det er en for dårlig tekst. Vi kunne helt fint vært med i forhandlingene, det er ikke noe i NATO-pakten som sier at vi ikke kan forhandle om og skrive under på en avtale som jobber for en atomvåpenfri verden.

Begrunnelsen for å ikke delta i forhandlingene handlet om at Norge er medlem i forsvarsalliansen NATO, og når NATO-land som USA har atomvåpen er de også en del av vår egen beskyttelse. I fjor høst fikk ICAN – International Campaign to Abolish Nuclear Weapons – Nobels Fredspris, verdens mest prestisjetunge fredspris. Det ga debatten om et forbud mot atomvåpen ny fart også blant folk flest.

– Prisen satte atomvåpen på agendaen, og det har blitt mye mer stuerent å være mot atomvåpen. Plutselig fikk mange flere øynene opp for saken og «alle» ville ha en atomvåpenfri verden. Nå var det den norske regjeringen som måtte forsvare seg, ikke vi som har jobbet for et forbud.

Vi er ikke hundre prosent trygge før verden er fri for atomvåpen.

Frykten er et uhell

Atomvåpen er det siste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt, og det er et av de grusomste våpnene verden har sett. Det skiller ikke mellom militære og sivile, og er konstruert for å utslette de områdene som blir angrepet. Statsledere som Donald Trump og Kim Jong-un snakker mye om atomvåpnene sine og sprer frykt blant mange. Tuva er ikke redd for at noen skal gå til angrep, men hun mener det er grunn til å frykte at en krig kan utløses ved et uhell.

– Jeg tror ikke at noen med viten og vilje kommer til å gå til krig med atomvåpen, for hvis man først angriper blir angrepet tilbake så massivt at ingen vil være villig til å risikere det. Men det er grunn til å være redd for at det kan skje et uhell, verden har vært på randen av atomkrig flere ganger på grunn av menneskelig svikt, teknisk svikt eller andre typer uhell.

Den kanskje mest kjente historien handler om Stanislav Petrov. Han jobbet for Sovjetunionen og var på vakt da han 26. september 1983 mottok beskjed om USA hadde avfyrt et missilangrep mot Sovjetunionen. Instruksen hans var å starte et massivt gjengjeldelsesangrep, men Petrov hadde heldigvis is nok i magen til at man fikk avklart at det var en falsk alarm. Hvis han ikke hadde holdt tilbake slik at de oppdaget at det dreide seg om en feil i deres eget radarsystem, så hadde man hatt en atomkrig.

– Mange av historiene høres ut som tull, som at en bjørn en gang utløste en atomalarm, men det viser bare at det skal veldig lite til før det kan skje feil som kan bli katastrofale. Vi er ikke hundre prosent trygge før verden er fri for atomvåpen.

Spektakulært, men utslettende. En atombombing vil bidra til enorm skade. Det vil ha umiddelbare konsekvenser som tap av menneskeliv og mange skadde, i tillegg til de som over lengre tid dør av stråling og kreft. Også all nødvendig infrastruktur i flere kilometers omkrets vil bli utradert, og strålingsfaren vil være for stor til at man trygt kan bevege seg i området. Foto: Pexels

Norske våpen i utlandet

En annen sak som har preget nyhetene er norsk våpeneksport. Bedrifter som Kongsberggruppen produserer våpen og våpendeler som eksporteres ut av landet. Når våpen eksporteres fra Norge er det en del krav som stilles, blant annet en sluttbrukererklæring som sier at våpenet ikke skal selges videre til hvem som helst. Likevel viser det seg at det er hull i systemet, for eksempel krever vi ikke sluttbrukererklæring når vi selger til andre NATO-land. Men dette kan medføre at materiell blir solgt videre til andre land som vi i utgangspunktet ikke ønsker å eksportere våpen til. For eksempel har USA og Tyskland eksportert våpen til land som Kongo, Israel og Sri Lanka.

– Noe annet fredsbevegelsen har vært veldig kritiske til lenge, er at man selger våpen til regimer som ikke har krig i eget land, men som deltar i kriger i andre land. For eksempel har vi solgt til De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, som begge har vært aktive i krigen i Jemen.

Veien til fred

Folk har kriget mot hverandre siden tidenes morgen, og fortsatt er det nok langt fram til verdensfred. Kanskje er det ikke engang mulig å få til. Tuva peker likevel på noe vi bør bli bedre på: Å forstå hverandre.

– Vi må bli bedre på å prøve og forstå hverandre i stedet for å stå fast på sin egen oppfatning av verden. Hvis vi ser på Norge og Russland, for eksempel, så må vi forstå at russerne kan oppleve oss som aggressive, på samme måte som NATO og Norge har opplevd Russlands opprustning som aggressiv. Jeg tror det er nødvendig at man begynner å se ting også fra den andres synsvinkel i større grad. Nå bygger vi fiendebilder, vi ruster opp for å beskytte oss selv, i stedet for å prøve å bygge broer.

Også opplysning er viktig, fordi man trenger kunnskap for å forstå verden rundt oss. Tuva mener folk må bli flinkere til å være kildekritiske.

– Vi må ikke akseptere alt som står i media og ta det for god fisk. Vi skal ikke være konspiratoriske, men hente inn informasjon fra flere synsvinkler. Hvis vi hadde vært flinkere til å tenke oss om flere ganger og finne informasjon fra ulike synsvinkler er det ikke sikkert vi hadde hatt de fiendebildene og russerfrykten mange har i dag.

Til sist oppfordrer Tuva til å bli medlem i organisasjoner som jobber med fredsspørsmål. Hvis man er mange som står sammen er påvirkningskraften mye større enn den man har alene.

Fredsnasjonen Norge?

Norge liker å smykke seg med tittelen fredsnasjon – det er tross alt her Nobels fredspris deles ut, vi har deltatt i fredsforhandlinger i mange land og vi har en fredsavtale, Osloavtalen, oppkalt etter hovedstaden vår. Likevel er ikke Tuva helt enig i at Norge kan bruke denne tittelen.

– Jeg vil si at når man ser hvordan Norge opptrer i veldig mange av de sakene vi jobber med, så trekker disse i en helt annen retning enn hva vi liker å fremstille Norge som. Men ting som at vi stilte oss utenfor forhandlingene om atomvåpenforbudet og vår stadig nærmere militære tilknytning til USA er stikk i strid med å være en fredsnasjon.