Skjenkekontrollen i Ghana: 88 % av mindreårige fikk kjøpe alkohol

, skrevet av Iselin Glover

I januar reiste prosjektleder Iselin sammen med leder i Juvente Trondheim, Kim, til Ghana for å gjennomføre en internasjonal versjon av Skjenkekontrollen sammen med en lokal samarbeidspartner.

I Norge er Skjenkekontrollen vårt største prosjekt, hvor vi har avslørt salg av alkohol til mindreårige i over ti år. Juventere mellom 12 og 16 år forsøker å kjøpe alkohol i butikker og vinmonopol, sammen med en myndig kontrollansvarlig som overværer kjøpsforsøket. Vi samler tall hvert år på hvor mange som får kjøpt alkohol, og så gir vi ut en årlig rapport. Denne rapporten bruker vi som et verktøy for å påvirke både lokal og nasjonal politikk.

Juvente mener at de rike landene i verden har plikt til å hjelpe, bidra til å utjevne globale forskjeller, sørge for utvikling og redusere fattigdom. Rusmidler som hinder for utvikling er en underkommunisert utfordring, og Juvente krever derfor at dette må vies større oppmerksomhet i bistandsarbeid. Skjenkekontrollen som kampanje og som politisk verktøy er en god måte å få oppmerksomhet og gi argumenter i arbeidet med en mer solidarisk ruspolitikk. Denne kampanjemetodikken ønsker vi å spre til andre land, og vi har nå hatt vår første internasjonale skjenkekontroll i Ghana i Vest-Afrika i samarbeid med FORUT. I Januar reiste prosjektleder Iselin sammen med leder i Juvente Trondheim, Kim, til Ghana for å gjennomføre en internasjonal versjon av Skjenkekontrollen sammen med en lokal partner. Målet er å fortsette med dette fremover, og at Skjenkekontrollen blir en kampanje som går hvert år i flere land.

Situasjonen i Ghana

I Ghana er det sånn at de aller fleste ikke drikker. Alkohol er stort sett brukt i og rundt byene, men her er til gjengjeld bruken høy. Det er også i større grad menn enn kvinner som drikker. Under vårt opphold i Ghana lærte vi mye om situasjonen i Ghana gjennom vår lokale partnerorganisasjon Vision for Alternative Development (VALD). VALD er en sivilsamfunnsorganisasjon som jobber både lokalt og politisk for en bedre folkehelse, med spesielt fokus på tobakk og alkohol. I tillegg til at de kunne fortelle oss mye om de politiske prosessene og reguleringene som finnes, ble vi med i møter med blant annet departementet for helse, avdelingen for ikke-smittsomme sykdommer, avdelingen for mental helse, departementet for mat og legemidler samt WHOs landkontor. I desember 2016 ble det vedtatt en alkoholpolitikk for landet. Denne inneholdt en langsiktig plan for hvordan man kan jobbe med regulering av alkohol. En viktig faktor her er å stramme inn på regulering av alkoholreklame. Per i dag blir alkohol regulert på samme måte som andre matvarer, og kan derfor vises overalt der reklame finnes. På vårt besøk så vi mye reklame rundt veier og store billboards. Det er også mye reklame som kan karakteriseres som livsstils-reklame, hvor man viser at alkohol hører med i en suksessfull livsstil, og at alkohol gjør at man blir mer viril.

Policyen skal også styrke arbeidet med tydelige retningslinjer og tydelige sanksjoner i forhold til aldersgrenser. I dag er aldersgrensen på 18 år bare en forskrift, og blir ikke fulgt opp i praksis. Dette kan endre seg om man får aldersgrense inn som fullverdig lov. Sammen med VALD ønsket vi gjennom Skjenkekontrollen å sette fokus på aldersgrenser, da både Juvente og ungdommene i VALD er opptatt av at alle unge skal ha tilgang på et godt ungdomsmiljø der rusmidler ikke skader eller belaster.

VALD kunne fortelle at Guinness hadde vært inne og snakket om trygg alkoholbruk på ungdomsskoler i hovedstaden, der budskapet var «Ikke drikk lokale brygg, de er farlige. Velg Guinness». Ginleverandører jobber også for å bli offisiell sponsor til en stor festival for en av de største folkegruppene i landet. Det vil innebære at seremonielt og eller under festivalen vil bare deres merke bli brukt, og de vil bidra til å styrke linken mellom tradisjon og alkoholbruk. Selv fikk vi være med på et feltarbeid i en av de mer belastede bydelene i hovedstaden og snakke med ungdommer der om hvordan de opplevde situasjonen knyttet til rusmidler i sitt nærmiljø. Ungdommene fortalte om høy rusbruk, gjerne blandingsbruk av alkohol og marihuana eller alkohol og kodein, og om at rusbruken førte til mye vold, tapt skolegang og tapte jobbmuligheter.  Det er lite snakk om rusmidler i den ghanesiske skolen, men noen sivilsamfunnsorganisasjoner, kirker og moskeer har forebyggingsprogrammer.

Oppsiktsvekkende resultater

Aldersgrensen for å kjøpe alkohol i Ghana er 18 år. Dette gjelder uansett styrke på alkoholen, slik at ved 18 års alder kan man kjøpe både øl og sprit lovlig.  Over to dager gjennomførte Juvente og VALD i samarbeid med FORUT kjøpsforsøk i 129 alkoholutsalg. Dette var både supermarkeder, matboder, mindre butikker og barer. Kontrollørene var ungdommer mellom 12 og 16 år om hadde fått opplæring av oss i hvordan dette skulle foregå. De gikk med vanlige klær og svarte ærlig på spørsmål om alder når de ble spurt. Et vanlig spørsmål når barn og unge kjøper alkohol er «is it for you?» – og selv om våre kontrollører i tilfellene hvor de ble spurt svarte «yes», fikk de kjøpt. I en håndfull tilfeller forsøkte selgeren og gi kontrolløren råd og si at det ikke var bra å drikke når man er så ung, men de solgte allikevel alkoholen. Hele forsøket ble overvåket av en kontrollansvarlig over 18 år som også hadde fått opplæring i håndtering av eventuelle situasjoner som kan oppstå og hvordan man skriver rapport på forsøkene.

Selv var vi usikre på hva slags salgstall vi ville få se, de VALD-ansatte gjettet på en i underkant av 50 prosents salgsrate. Virkeligheten overrasket både de og oss. Av de 129 kjøpsforsøkene endte 114 med salg. Det vil si at mindreårige fikk kjøpe alkohol i 88 prosent av tilfellene! Dette høye tallet viser hvor viktig det er med gode kontrolltiltak for aldersgrenser, og at det fortsatt er en lang vei å gå for å nå målet om at mindreårige ikke skal få kjøpt alkohol. Vi vet fra forskning på feltet at aldersgrenser er et godt og viktig forebyggende tiltak, men dette gjelder bare om aldersgrensene blir fulgt opp.

Hvorfor er alkohol et hinder for utvikling?

For oss som bor i Norge og ikke er så eksponert med skyggesidene av alkoholbruk, kan det være vanskelig å forstå hvorfor dette er et problem. Men faktum er at alkohol hindrer viktige utviklingsparametere som god folkehelse, likestilling og barnerettigheter.

Alkohol er gjennom forskning tydelig linket til mange av de ikke-smittsomme sykdommene som er prevalente i verden i dag. Dette er for eksempel kreft, diabetes eller hjerte-kar sykdommer. Det store flertallet av dødsfall på grunn av ikke-smittsomme sykdommer skjer i utviklingsland. Alkohol som et globalt helseproblem blir blant annet trukket frem av den nye lederen i Verdens Helseorganisasjon (WHO), som sier at det store flertallet av slike dødsfall kan unngås ved bedre forebygging og behandling på alkoholfeltet. Det sammen poenget trekkes frem i FNs bærekraftmål nummer tre om god helse, der er alkohol nevnt som en egen utfordring.

Forskning viser videre at det er en sterk link mellom partnervold og alkohol. På den måten er alkohol også et likestillingsproblem. Videre står den sosialt konstruerte forestillingen om at menn ikke er skyld i overgrep de begår i beruset tilstand sterkt også i utviklingsland. Forskjellen ligger i at kvinners rettigheter og støtteapparat er svakere i utviklingsland enn for eksempel her i Norge.

Det er kanskje lettest å se at alkohol er et barnerettighetsproblem. Barn i hele verden er uskyldige ofre av voksnes bruk av rusmidler. De er utsatt for et bredt spekter av skader, som fysisk og psykisk misbruk, vold, trusler og omsorgssvikt. Vi vet også at foreldre med rusproblemer bruker pengene som skulle vært brukt på klær eller skoleavgifter til barna. Her, og i alle eksemplene nevnt over, er alkohol en større belastning på mennesker i utviklingsland på grunn av dårligere tilgang til for eksempel helsehjelp, rettshjelp og økonomisk hjelp.

Hvem har skylden for at det er slik, kan man spørre seg. Her skal mange ta sin del av skylden, men vi syns det er viktig å trekke frem den aktøren som tjener mest på at alkoholbruket går opp uansett hvor det er; alkoholindustrien. Det globale alkoholmarkedet er styrt av et fåtall mektige konglomerater som vi kan dokumentere bruker uetiske metoder for å nå sine salgsmål. Alkoholindustrien jobber aktivt for å motvirke mange av de virkemidlene vi bruker her i Norge i det vi kaller den solidariske alkoholpolitikken. I Norge er det aldersgrenser, begrensninger på tilgang, høy skatt og forbud mot all reklame. Dette er virkemidler som man vet er effektive i både et folkehelse og et samfunnsøkonomisk perspektiv. I dag har ikke alle land en egen alkoholpolitikk. Men der den er under utvikling, eller der den ikke finner, der finnes også lobbyister fra alkoholindustrien som ønsker et minst mulig regulert marked. Den måten vi vet vi kan begrense alkoholindustriens makt, er å sørge for at alle land legger til grunn en god nasjonal alkoholpolitikk. En slik politikk bør selvfølgelig inneholde både forebygging og helsetiltak, men vi fokuserer på det regulatoriske rammeverket siden Skjenkekontrollen kan være et verktøy her.

Veien videre

Det første internasjonale skjenkekontrollforsøket gikk over all forventning, og vi har hatt mye glede av å bli kjent med nye folk. Det å kunne lære bort noe vi er gode på, samtidig som vi får lære masse av andre, har vært en veldig fin opplevelse. Vennskap har blitt etablert, og flere turer i regi av Juvente eller på egen hånd vil følge.

VALD vil i løpet av mai gjennomføre en ny runde med skjenkekontroller basert på opplæringen og praksisen de fikk av oss i januar. Etter dette vil de utgi en rapport hvor resultatene både fra forrige og denne runden blir lagt frem. Rapporten blir en del av en medie og politiker-offensiv for å påvirke nøkkelpersoner og avdelinger i det videre arbeidet med alkoholpolitikken. Kravet de vil stille er at aldersgrenser for alkohol skal lovfestes, og at mindreårige ikke lenger skal ha tilgang på alkohol. Vi fortsetter dialogen med de og gleder oss til å se resultater!

Kilder

www.add-resources.org

www.juvente.no

www.fn.no

www.forut.no

Kontaktpersoner

Iselin Havstein Glover

Prosjektleder
402 36 217
E-post