Noe bedre å gjøre…. Juventes og UMNs svar på FTRs kampanje.

, skrevet av Juvente

De siste dagene har Juvente og UMN hatt en «motsvarskampanje» til Foreningen Tryggere Ruspolitikks plakatkampanje i Oslo. FTRs kampanje henviste til fiktive enkeltpersoner, med tekster som vise at disse ikke døde av rusbruk, fordi de brukte rusmidler på en trygg måte. For å understreke den farlige forenklingen, laget Juvente og UMN noen lignende plakater, hvor vi henviste til at fiktive personer ikke døde, fordi de «fant på noe bedre å gjøre», «fant en kjekk mann i stedet» osv.

Bare så det er krystallklart; denne motsvarskampanjen er IKKE Juventes eller UMNs nye forebyggende strategi. Den ekstreme forenklingen og tøysete budskapet om at rusproblemer kan unngås ved «å finne en kjekk mann i stedet» er en respons på det vi oppfatter som en ufarliggjøring av rusmiddelbruk. Å svare at ungdom bare kan «finne noe annet å drive med» enn å utvikle et heroinproblem er et svar som viser det samme nivået av manglende innsatsvilje til å fokusere på de viktige tingene som FTRs kampanje. Forskjellen er bare at deres råd til ungdommene er farlige, vårt svar er tullete. 

Juvente og UMN har aldri jobbet på en måte hvor kompleksiteten i ungdoms virkelighet reduseres til slagord eller enkle løsninger. Forebyggende innsats er krevende om den skal være effektiv, og man må jobbe målrettet over tid. Et av landene som har lykkes best med dette er Island, som gjennom forskning, forebyggende innsats, foreldre og fritidssektoren flyttet Island fra versting til best i klassen på rusbruk blant ungdom. Forebygging er både mulig og effektivt. 

 Godt forebyggende arbeid bør inkludere (minst) følgende elementer i sin struktur: 

  • Involvering av ungdom i all forebyggende innsats, også i planlegging 
  • En skole som jobber målrettet med temaet på pensum, innenfor ordinær undervisning 
  • Frivillige aktører og andre som leverer kvalitetssikrede tiltak på skolene, med særlig fokus på livsmestring og likemannsarbeid (inkludert kunnskap, metakognitive teknikker, sosial påvirkning og sosial kompetanse) 
  • Systemarbeid overfor foreldre 
  • Forlengelse av arbeidet inn i fritidssektoren, samarbeid med idrettslag osv. 
  • Gode kontakter med uteseksjon, politi, natteravner og andre aktører som gir informasjon om trender og hendelser som skolen bør håndtere i sitt løpende arbeid 
  • Forskere som bidrar med oppdatert, lokal, relevant og rask kunnskap om barn og unges levekår. 

Innholdsmessig bør god forebygging:

  • Ha fokus på universelle innsatser (f.eks. alderstilpasset kjennskap til barns rettigheter til å vokse opp i et rusfritt miljø, kompetanse på håndtering og regulering av følelser, evne til å reflektere og ta gode valg, rusmiddelspesifikk kunnskap osv.) 
  • Sikre både mulighet for og vilje til å melde fra om at en selv eller andre trenger hjelp. Dette må gjøres gjennom å bygge relasjoner og tillit over tid. Dette inkluderer både informasjonsarbeid og avstigmatisering av det å be om hjelp, som av mange er skambelagt og ses på som svakt eller illojalt. 
  • Iverksette ekstra innsats knyttet til risikoperioder (overgang mellom skoleslagene, russetiden osv.) og -hendelser, med oppfølgings- og kartleggingstiltak.
  • Ha mindre fokus på bekymring, og mer på om ungdommene har det bra (undring og interesse). Ikke bare subjektiv respons på ytre tegn og symptomer (da er man for sent ute). 

Generelt har norske ungdommer svært lav rusbruk og tar gode valg. Juvente og UMN opplever at dette tas for gitt, og tillegges liten verdi i rusdebatten. Ungdom fortjener bedre enn slagord og enkle løsninger i ruspolitikken. De fortjener kunnskap og ferdigheter til å ta gode helsevalg, et nærmiljø som støtter opp rundt disse valgene og et storsamfunn som legger til rette for gode oppvekstsvilkår.  

Spørsmålet er hvilke valg vi mener bør være enkle for ungdom å ta. Da må vi legge listen mye høyere enn gode oppmålingsmetoder for GHB og bry oss mer om ungdom enn at vi ber dem om å «finne på noe annet» når de sliter.