Historie

Juvente ble stiftet i 1992, da organisasjonene NGU og DNTU slo seg sammen. NGU sto for Norges Godtemplar Ungdomsforbund og var IOGTs ungdomsorganisasjon. DNTU sto for Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund og var DNTs ungdomsorganisasjon. Ordet Juvente kommer fra latin, og betyr ungdomstid. Under kan du lese mer om historien til avholdsbevegelsen i Norge.

”Småfolk” – Den norske avholdsbevegelsens historie

Det startet for mange år siden, nærmere bestemt den 26. desember 1859 i et skolelokale i Stavanger. Da ble det første medlem skrevet inn i en avholdsorganisasjon her i landet. Medlem nr. 1 ble Daniel Severin Endresen, og foreningen het Stavanger yngre Afholdenheds- Forening.

Det første medlemmet, herr Endresen, er det vel knapt noen som kjenner navnet på i dag. Derimot har mannen som sto bak stiftingen, skolestyreren Asbjørn Kloster, fått seg en velfortjent hedersplass i Norgeshistorien.

Idéen om totalavhold fra både brennevin, vin og øl hadde Kloster tatt med seg til Norge etter et studieopphold blant kvekere i England. Mange fattet interesse for Klosters idé, og allerede i 1875 var det så mange medlemmer og lokalavdelinger i hans bevegelse at en landsomfattende organisasjon kunne stiftes. Den ble kalt Det Norske Totalafholdsselskab, DNT.

Avholdsbevegelsen ble født i en periode som skulle få helt avgjørende betydning for det moderne Norge. Den kom til verden akkurat i samme periode som resten av «organisasjons-Norge» så dagens lys. Fra 1850 og et par tiår utover finner vi kimen til de fleste store folkebevegelsene her i landet: Misjonsforeningene, arbeiderbevegelsen, politiske partier, skiforeninger og turnforbund, bondeforeninger osv. Framveksten av disse organisasjonene gjorde det mulig også for de små i samfunnet å få innflytelse over styre og stell, ikke bare embetsmenn og de rike. Derfor er det også noe symbolsk i at medlem nr. 1 i avholdsbevegelsen nettopp var en av disse små. Daniel Severin Endresen var nemlig «arbeidsmand», eller det vi i dag ville kalle arbeider.

Det er også verdt å merke seg at avholdsbevegelsen hadde sin opprinnelse i en periode hvor alkoholbruken i Norge var på sitt aller høyeste. Den ble en folkebevegelse mot fylla.

De første ungdomslagene innen DNT ble stiftet rundt på slutten av 1870-årene, men det var først i 1924 at disse ble slått sammen til et eget landsomfattende forbund, Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund, DNTU. I 1992 ble DNTU og Norges Godtemplar Ungsdomsforbund, NGU, slått sammen og heter i dag Juvente.

De fire store edruskapsorganisasjonene er DNT, IOGT, motororganisasjonen MA og den kristne organisasjonen Blå Kors. For ungdom finnes det, i tillegg til Juvente, også organisasjonene MA Ungdom, IOGTs Juniorforbund og Blå Kors Ungdom. Alt i alt teller norsk edruskapsrørsle i dag rundt 100.000 medlemmer. I tillegg er ca. 750.000 kristne tilsluttet organisasjonene i Kristenfolkets Edruskapsråd.

Enkelte ynder å framstille edruskapsorganisasjonene som barnepiker, gledesdrepere, fanatikere og forbudstilhengere. Dem om det. Den som kjenner bevegelsen fra innsida, vet at organisasjonene først og fremst driver positivt kultur- og miljøarbeid. De utgjør et fritidstilbud som har gitt medlemmene – og mange andre! – positive opplevelser og vennskap.

Avholdsorganisasjonene eier sommerhjem, hytter, møtelokaler, kulturhus, kaféer og hoteller til en verdi av rundt regnet 500 millioner kroner. Disse lokalene er et «sted å være» for titusener av mennesker hvert eneste år. De møtes for å synge, danse, diskutere, lære, hygge seg, slappe av, slå seg løs, snakke, legge planer, hjelpe medmennesker, drive politikk, leke med barn, male, fotografere, spille, snekre, spise, drikke…, akkurat som folk flest.

En skal heller ikke glemme at avholdsorganisasjonene har tatt ansvar for gjennomføring av mange av de store opplysningstiltakene om alkohol og narkotika i vårt land. På denne måten er både barn, ungdom, foreldre, lærere, politikere, ungdomsledere og andre grupper sikret helt ferske informasjoner, samt en anledning til å diskutere disse viktige spørsmålene.

Men edruskapsrørsla tror ikke at informasjon er nok for å bli kvitt rusgiftproblemet. Også politiske vedtak og lovgivning må til. Også her har edruskapsorganisasjonene viktige spesialoppgaver: På den ene side samler de opp forskningsresultater og erfaring og lager forslag til nye politiske tiltak. På den annen side samler de folks støtte til forslagene som legges fram. Uten avholdsbevegelsen ville norsk edruskapspolitikk visne bort.

Fra heftet «En del av løsningen» av Dag Endal.