Skjenkekontrollen i Stortinget

Begrunnelse

Tidlig alkoholdebut og et høyt alkoholforbruk i tenårene fører til store problemer for ungdom – både i drikkesituasjonen i form av for eksempel vold og ulykker, og senere i livet. Kommunenes viktigste virkemiddel for å sikre at aldersgrensene for kjøp av alkohol overholdes er gjennomføringen av kontroll og anledningen til å inndra bevillinger dersom kontrollene avdekker brudd på alkoholloven. I dag er kommunene pliktige til å årlig gjennomføre i snitt minimum tre kontroller per bevilling som er gitt, og minimum en kontroll hos hver enkelt bevillingshaver. Ofte prioriteres kontroller av skjenkesteder, noe som kan føre til at butikker kun blir kontrollert en gang i året. Kontrollrutinene, hvem som gjennomfører kontrollene og hvilken opplæring kontrollørene får varierer sterkt fra kommune til kommune. Oslo er et eksempel på en kommune med gode rutiner for butikkontroller, mens forskning har påpekt svakheter ved kontrollrutinene i andre kommuner, for eksempel i Skien, Porsgrunn og Bamble (Bryn, 2009). Kommunene har i dag full frihet til å avgjøre hvor lenge en butikk som bryter alkoholloven skal miste bevillingen sin. Dette fører til at alvorlige brudd på alkoholloven som salg til mindreårige i mange tilfeller fører til milde sanksjoner, eller ingen sanksjoner i det hele tatt. Det fører også til en svært uforutsigbar og uheldig situasjon for bransjen, da et lovbrudd som alkoholsalg til mindreårige vil kunne føre til 2-3 ukers inndragning av bevillingen i én kommune, og kun en skriftlig advarsel i en annen. Juvente foreslår tre tiltak som vil føre til bedre legitimasjonskontroll i dagligvarebransjen. 1) At minimumskravet til antall kontroller økes fra 3 til 5 i alkoholforskriftens § 9-7. 2) At det lages en minimumsstandard for gjennomføringen av kommunenes kontroll av salgs- og skjenkesteder. 3) At det vedtas nasjonale retningslinjer for hvilke sanksjoner som skal gjelde ved brudd på alkoholloven.