Les artikkelen på SIRUS’ nettsider og bestill rapporten her
Oppfølgingen av alkohollovens kontroll- og sanksjonsbestemmelser varierer sterkt i norske kommuner. Studier viser at loven brytes i nokså omfattende grad mange steder. Dette kan skyldes at faktorer som kommunenes økonomi og evne til oppfølging, næringsinteresser og utbredt aksept for fyll virker inn på hvordan loven håndheves lokalt.
– Våre funn tyder på at alkohollovens manglende gjennomslagskraft ikke minst skyldes den sosiale sammenhengen loven inngår i, sier SIRUS-forsker Bergljot Baklien.
Sammen med Øystein Skjælaaen står hun bak en studie som presenteres i Tidsskrift for samfunnsforskning. Datagrunnlaget er blant annet samtaler med personer som forvalter sanksjonsbestemmelsene og feltobservasjon blant skjenkekontrollører på oppdrag.
Forskning viser at servering av alkohol til mindreårige eller åpenbart berusete personer er nokså utbredt i Norge, til tross for at alkoholloven forbyr dette. Slike tilfeller avdekkes sjelden av salgs- og skjenkekontrollen, og de tilfellene som avdekkes fører sjelden til sanksjoner.
Tidligere lovstudie
– I arbeidet med å finne mulige forklaringer på dette er vi inspirert av samfunnsforskerne Aubert, Eckhoff og Sveris 60 år gamle studie av hushjelploven. Denne loven fikk lite praktisk betydning og de viste hvordan ulike sosiale forhold bidro til dette. Vi finner igjen mange av de samme mekanismene i håndhevingen av alkoholloven, sier Baklien.
Alkohollovens formål er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene av alkoholbruk. I håndhevingen av loven står prinsippet om kommunalt selvstyre sterkt. Loven sier i klartekst hvor mange kontroller det skal være, men det er stort rom for skjønn både når det gjelder hvordan kontrollen skal gjennomføres, og hvordan det skal reageres på overtredelser.
Store lokale variasjoner
– Dette skaper store lokale variasjoner i håndhevingen av loven, sier Baklien.
Økonomiske interesser preger både kontrollvirksomheten og beslutninger om sanksjoner. Relasjoner mellom eiere og kommunale beslutningstagere kan gjøre inndragninger mindre sannsynlig, ikke minst i små kommuner der det ofte er tette bånd. Inndragninger påfører næringen tap, og slike tap kan også bli merkbare for kommunen. Noen ganger kan en inndragning også medføre en utarming av det sosiale livet i lokalsamfunnet
– I tillegg er det en stor aksept for fyll i den norske drikkekulturen. Slike normer kan påvirke både det som skjer på skjenkestedene, kontrollørenes vurderinger, og beslutningene til de kommunale aktørene som eventuelt skal inndra bevillinger, sier Baklien.
Hele artikkelen er hentet fra SIRUS’ nettsider.