Fra forskning vet vi at økt tilgjengelighet av alkohol, fører til økte skader, inkludert ulykker,vold, og overgrep, frafall i utdanning, sosial ulikhet og psykisk uhelse. Vinmonopolet er et virkemiddel for å redusere noen av disse skadevirkningene gjennom kontroll på pris og tilgjengelighet. Forslaget går likevel hardest utover familier, og spesielt barna som lever i et hjem med allerede høyt alkoholforbruk. Det er disse alkoholpolitikken skal ta hensyn til. Ikke de som mener det hadde vært mer praktisk å kjøpe vinen til fredagstacoen på en dagligvarebutikk.
Dessuten har dagligvarebutikkene en lang vei å gå før deres alkoholsalg kan kalles forsvarlig. Juvente har siden 2007 testet både dagligvarebutikker og Vinmonopol på hvor enkelt det er for mindreårige å få kjøpe alkohol, uten å vise falsk legitimasjon, lyve om alder eller gjøre seg eldre. I 2019 kunne våre mindreårige få kjøpt alkohol i nærmere 20% av forsøkene. Gjennom alle årene har vi sett at Vinmonopolet generelt gjør det svært mye bedre.
Hansmark mener at forslaget ikke vil medføre en nedleggelse av Vinmonopolene, og at de fremdeles skal ha en rolle i å tilby kvalitet og godt utvalg, og fortsatt skal ha et monopol på brennevin. Hansmark bommer når han ikke ser på Vinmonopolets rolle som et alkoholpolitisk virkemiddel. I tillegg er avvikling av Vinmonopolet en svært aktuell konsekvens av forslaget.
Vinmonopolet er både et alkoholpolitisk virkemiddel vi bør verne om av hensyn til de mest sårbare, og en aktør som sikrer utvalg og kvalitet for alle. Det er vinn-vinn. Et forslag om å ofre hele denne ordningen for enklere tilgang til alkohol bør være lett å droppe.
Christina Babington, leder i ungdomsorganisasjonen Juvente
Dette innlegget var først på trykk i Dagsavisen (15.09.20)
