Hele teksten under er hentet fra nettsidene til SIRUS – Statens Institutt for Rusmiddelforskning
Ingeborg Rossow og Thor Norström publiserte artikkelen “The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities” i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction i september. Av artikkelen går det frem at det er en klar sammenheng mellom selv små endringer i skjenketider og antall voldstilfeller. Etter at innholdet i artikkelen ble gjort kjent gjennom sirus.no og norske medier, har det kommet kritikk av funn og fortolkninger, og forskerne velger derfor her å svare på denne kritikken.
Respons på kritikk av vitenskapelig artikkel om skjenketider og vold
Av Thor Norström og Ingeborg Rossow
Vår artikkel ‘The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities’ (Se lenke til artikkel i boks til høyre) ble publisert on-line i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction i midten av september 2011, og to uker senere fulgte et oppslag om funnene i Aftenposten. I etterkant av dette er det kommet fram kritikk av funnene i artikkelen og fortolkningene av disse fra to hold. Det ene er Menon Business Economics på oppdrag av NHO reiseliv, det andre er Stian Skår Ludvigsen, organisatorisk nestleder i Bergen Venstre. Vi vil her gjengi de viktigste punktene i kritikken (i kursiv) og besvare disse. Vi gjør også oppmerksom på at det prosjektet som vår studie inngår i, er både initiert og finansiert av SIRUS.
Kritikk fra Menon Business Economics
1. Spuriøs korrelasjon og utelatte variable
a. Studien mister evnen til å vurdere betydningen av fortetning av gjester opp mot skjenketid. ….. Dersom redusert skjenketid ikke har noen signifikant effekt på vold i ukedagene er det indikasjon på at det er gjestetetthet og store ansamlinger av folk på små områder som driver volden og ikke skjenketid.
Som vi har skrevet i artikkelen, kan sammenhengen mellom skjenketid og vold ha flere forklaringer. En utvidelse av skjenketid gir mer tid til drikking og i forlengelsen sannsynligvis mer fyll og dermed mer vold. En annen mulig forklaring kan være at lengre skjenketid fører til en økning i gjestetetthet og friksjon som igjen fører til økning i vold. Trolig vil det være slik at begge disse forholdene er av betydning, men at betydningen av fortetning av gjester hovedsaklig er betinget av at det er mange berusete gjester. Det er altså ikke et spørsmål om fortetning av gjestetetthet opp mot skjenketid, men et spørsmål om gjestetetthet som følge av skjenketid. Påstanden om at dersom det ikke hadde vært noen signifikant effekt av redusert skjenketid på vold i ukedagene skulle tilsi at det er gjestetetthet og ikke skjenketid som driver volden, er derfor ikke riktig. Det er videre verdt å merke seg at både norske undersøkelser og studier fra andre land viser at alkoholrelatert vold forekommer hyppigst i helgene på nattestid.
b. Studien har utelatt andre variabler som har betydning, f eks Ansvarlig Vertskap
I noen byer har man praktisert Ansvarlig Vertskap, slik Menon påpeker. Både studier av Ansvarlig Vertskap i Norge og studier fra andre land av tilsvarende tiltak, tyder imidlertid på at slike kurstiltak alene har liten, om overhodet noen, effekt på overskjenking og vold. Hvis det likevel hadde vært slik at Ansvarlig Vertskap var en type tiltak som både påvirker voldsomfanget og samtidig samvarierer med skjenketidene, måtte det i så fall vært slik at Ansvarlig Vertskap hadde blitt iverksatt samtidig med skjenketidsinnskrenking i de ulike byene og i tillegg slik at Ansvarlig Vertskap også hadde opphørt samtidig med skjenketidsutvidelse. Det er imidlertid ingenting som tilsier at dette har vært tilfelle. Snarere tvert imot; i Bergen ble Ansvarlig Vertskap igangsatt parallellt med at man økte antall skjenkesteder som fikk utvidet skjenketid.
2. Målemetode og kontrollgrupper
a. Funnet av at reduksjon i skjenketid fører til reduksjon i vold, kan være et resultat av at det er andre forhold som styrer voldsutviklingen, men som samtidig samvarierer med skjenketider. Det mangler med andre ord en kontrollgruppe.
Denne kommentaren berører et meget viktig spørsmål: hvordan kontrollerer man for andre faktorer som kan påvirke resultatene? Vi har brukt to fremgangsmåter: 1) Vi intervjuet informanter og gjennomgikk kommunale dokumenter i alle de atten byene for å se om det hadde skjedd noen andre tiltak i den aktuelle perioden som kunne ha påvirket volden. Vi fant ingen indikasjoner på at noen betydningsfulle endringer hadde skjedd. Dette står også i artikkelen. 2) Kritikken om at vi mangler kontrollområde er ikke riktig. Vi fokuserte på volden hvor restaurantene som berøres av skjenketidsendringer, er konsentrert, dvs. i sentrum, og tok hensyn til den generelle volden ved å kontrollere for voldstrenden i hver bys perifieri. Dette er en mer hensiktsmessig tilnærming enn å velge en annen by som et kontrollområde (som Menon antyder) ettersom eksperiment- og kontrollområde bør være så like som mulig.
b. Ta et tenkt eksempel. I perioden 2000 – 2005 finner det sted en utvikling i samfunnet generelt som drar i retning av mer vold, samtidig velger flere kommuner å øke skjenketidene. I perioden 2006 -2010 blir befolkningen generelt mindre voldelig og samtidig velger flere kommuner å redusere skjenketidene. Konsekvensen er at man fanger opp utviklingstrekk som ikke har noe med skjenketider å gjøre.
For mesteparten av de atten byene som var inkludert i analysen var den delen av voldsutviklingen som vi har belyst, dvs i sentrumsområdene nattestid i helgene, temmelig stabil, så det tenkte eksempelet ovenfor er ikke en nøyaktig beskrivelse av det generelle mønsteret i våre data. Bare i tre av byene (Bergen, Kristiansand, og Molde) finnes det en tendens til en økning i volden i den tidlige perioden, og en reduksjon i slutten. Vi har derfor beregnet effekten av skjenketid på vold i en analyse der vi ekskluderte disse tre byene. Dette påvirket verken signifikansen eller størrelsen på estiamatet vi rapporterte i artikkelen i vesentlig grad. Generelle trender i voldsutviklingen er altså ingen forklaring på sammenhengen mellom skjenketidsendringer og endringer i voldsomfang.
3. Måling og registrering av voldsepisoder
Omlegginger i voldsstatistikken gjør det vanskelig å sammenligne utviklingen over tid.
Målefeil av denne typen er et problem i all statistisk analyse, og generelt blir det vanskeligere å oppdage en sammenheng som faktisk eksisterer. Hvis det hadde vært slik at statistikkendringene også skjedde samtidig med endringene i skjenketiden, ville man risikert å trekke uriktige konklusjoner om effekten av skjenketider. Omleggingen av datasystem og endring av kategorien familievold skjedde imidlertid i andre år enn skjenketidsendringene og kan derfor ikke ha påvirket sammenhengen. Det er også vanskelig å forestille seg et statistisk skifte som skulle føre til en tilsynelatende økning i volden i byer hvor skjenketiden er utvidet, og en tilsvarende tilsynelatende reduksjon i volden der skjenketiden er redusert.
Kritikk fra Stian Skår Ludvigsen
1. Studien skiller ikke mellom legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser. Førstnevnte er av typen lette slag, spark, spytting, lugging som ikke krever legebehandling, mens sistnevnte er grovere vold som resulterer i legebehandling.
Det er til en viss grad tilfeldigheter som avgjør hvorvidt et voldssak ender opp som legemsfornærmelse eller legemsbeskadigelse, og derfor er det ikke alltid hensiktsmessigt å skille mellom dem i analysen. Det kan også tenkes at praksisen i klassifiseringen varierer over tid og mellom byer; en sammenslåing av de to kategoriene øker da sammenlignbarheten i voldsdata over tid og rom. At tilfeller av legemsbeskadigelse er så få (ca 20% av all vold) betyr også at serien inneholder for mange tilfeldige svingninger (støy) til å være egnet for separat analyse. Vi må heller ikke bagatellisere legemsfornærmelse; det er ikke bare spytting, og lugging, det kan også være en voldsom slåsskamp, eller et kraftig slag i ansiktet. Bare det faktum at saken er meldt til politiet og har en strafferamme på bøter eller fengsel inntil seks måneder viser alvoret i slike saker.
2. Det betyr lite om funnene er signifikante hvis endring i skjenketider bare forklarer noen få prosent av variasjonen, men dette får vi ikke vite. Uvanlig nok presenteres regresjonsanalysene uten noen form for teststatistikk som kunne fortalt oss dette.
I den trykte versjonen av artikkelen kan vi gjerne legge til at hovedmodellen forklarte 43,5% av variansen. Denne modellen inkluderer foruten skjenketid en rekke såkalte dummyvariabler (for å kontrollere for forskjeller i vold mellom byene), så dette er først og fremst et mål på modellens tilpasning som må sies å være tilfredsstillende. Effektmålet som vi presenterer bør være av større interesse for politikere og publikum: hvor mye kan vi forvente at volden endres hvis skjenketiden er redusert med en time? Det kan godt være at andre faktorer, som været eller lønnsutbetalinger, forklarer mer av variasjonen i vold, men disse er vanskeligere å endre ved politiske midler.
3. a. Jeg savner multivariate modeller som kan beskrive hvordan endring i skjenketid kan ses opp mot andre tiltak.
Vi er enige i at det ville ha vært interessant å kunne relatere betydningen av skjenketidsendringer til andre tiltak som kan begrense voldsomfanget. Modeller som Ludvigsen savner, ville imidlertid forutsatt at vi hadde kunnet innhente rimelig sammenliknbare data på andre tiltak og å få disse kvartalsvise for hele perioden og alle byene vi undersøkte. Dette ville i så fall vært et enormt omfattende arbeid og trolig ikke gjennomførbart, og det har derfor ikke vært gjort i denne studien. I et fremtidig arbeid vil vi imidlertid utvikle diskusjonen om hvordan den effekten vi har funnet av endringer i skjenketid, er sammenlignet med effekt av andre tiltak, slik det er beskrevet fra andre studier.
b. Studien har et overfokus på signifikans.
Det er vanskelig å forstå hva som menes med “overfokus på signifikans.” Vi rapporterer signifkansnivå og angir usikkerhetsmarginene på akkurat den måten man bruker i en vitenskapelig artikkel.
c. “When reported estimates are selected for their statistical significance, valid empirical inference is threatened.”
Vi har ikke rapportert estimatene bare fordi de er statistisk signifikante; vi har rapportert estimatene vi fant ved hjelp av tre ulike tilnærminger. Alle disse estimatene er signifikante, men vi hadde rapportert dem, selv om de ikke hadde vært signifikante. Spørsmålet er om Menon Business Economics og Stian Ludvigsen Skår i så fall hadde publisert sine kritiske kommentarer til vår artikkel.
Eksterne vurderinger
I tillegg til de to kommentarene som har kommet fra Menon Business Eonomics og Stian Skår Ludvigsen, kan det også være interessant å se hvordan forskere på feltet vurderer studien. Vi har derfor bedt tre internasjonalt fremtredende forskere som har inngående kjennskap til forskning på alkoholpolitiske virkemidler og den type statistiske analyser vi har anvendt, om å avgi uavhengige kommentarer på artikkelen. Kommentarene er gjengitt i sin helhet nedenfor.
1.
The study by Rossow and Norström is one of the most rigorous to tackle the question of the relationship between alcohol outlet trading hours and violence rates, greatly extending the simple pre/post design used by many of the previous studies. It uses a variety of modelling approaches, all appropriate and indeed relatively conservative, incorporates data from a control-site and tests for effects of both increases and decreases in trading hours. The use of differenced data in the third modelling approach and the inclusion of city-level fixed effects in the first greatly reduce the likelihood that the findings presented here are artefacts related to unmeasured covariates of trading hours and assault. The remarkable consistency of the findings across the three modelling approaches (and across the sub-analyses of increases and decreases in hours) provided further reassurance that the results presented here are meaningful. The results are consistent with the most robust studies that have examined this research questions including a recently published study of reduced trading hours in an Australia city that found sharp reductions in assaults.
Michael Livingston,
Researcher
Turning Point Alcohol and Drug Centre,
Melbourne, Australia
2.
I am generally skeptical about studies showing an alcohol-violence association, which is often – as I believe – highly overstated. At the individual level third variable explanations are rarely ruled out. For example, if some third variable factor is associated with both alcohol use and violence, is alcohol use really causing violence? Candidates for such third variable explanations are anti-social personality disorder or attention deficit hyperactivity disorder, just to name two.
Aggregate level studies, and the excellent study of Rossow and Norström is one of these, are even more prone to confounding that may exaggerate an association between alcohol use and violence. There are studies showing that greater availability (e.g., later closing hours) at some places is related with more violence compared with other places with earlier closing hours. However, the nature-nurture debate is rarely solved. What about so-called hotspots, e.g. areas where there is a clientele prone to alcohol use and violence, sometimes socioeconomically disadvantaged areas? Even without hotspots one could argue that if there are enough people to drink alcohol it makes sense for bartenders to extend opening hours (if legally possible). However, the more people in bars the higher the likelihood that violence occurs, independent of alcohol use, just because there may be more violent people.
The study of Rossow and Norström overcomes much of the criticism. First, it looks longitudinally at the same places. Hence, hotspots remained hotspots, and areas without hotspots probably remained areas without hotspots. Thus, within the same areas the reduction or increase of opening hours was associated with an increase or a reduction of violence: a strong argument. Second, studies on alcohol availability have often looked at decreased availability, and this mostly a while ago. However, it is questionable whether increasing availability today has the same effects as decreasing availability in earlier days. The study of Rossow and Norström shows that effects nowadays go in the same direction independent of extending or restricting opening hours: a second strong point.
I cannot but congratulate the two authors for their excellent study, and have to admit having become a bit more a believer of a causal alcohol-violence association.
Gerhard Gmel
Senior Researcher
Research Institute of Addiction Info Switzerland
Lausanne, Switzerland
3.
This is probably the most comprehensive and rigorous analysis of the relationship between bar opening hours and rates of violence ever conducted. By collecting data over 43 time periods for 18 cities where bar hours changed and comparing rates of violence with nearby areas where opening hours did not change, the study elegantly controlled for all major sources of confounding. Consistent results across multiple analytic approaches coupled with the finding of symmetrical effects for both increases and decreases in bar hours makes it hard to dispute the size and significance of these results.
Tim Stockwell,
Director, Centre for Addictions Research of BC
Professor, Department of Psychology
University of Victoria, BC
