Denne saken er hentet fra Juventes medlemsblad Motiv. I siste nummer er tema solidaritet. Les hele bladet på nett.
Hva betyr solidaritet?
Solidaritet defineres slik i Store Norske Leksikon:
Solidaritet, en følelse av samhørighet og samhold mellom individer eller grupper av individer. Begrepet er særlig blitt brukt i forbindelse med faglig og politisk kamp blant arbeidere og politiske organisasjoner på venstresiden, og i forbindelse med støtte til undertrykte folk i andre land, ikke minst den såkalte tredje verden.
Legg merke til at dette handler om følelser og verdier. Solidaritet er personlig. Gjennom Juventes (og rusfeltets historie) har solidaritet vært viktig. Vår organisasjon har vokst fram gjennom en folkebevegelse mot alkoholens skadevirkninger på fattige og utsatte familier, det som i dag vil kalles «tredjepartsskader». Den ødeleggende effekten som alkohol hadde, særlig på arbeiderfamilier, skapte et stort engasjement i befolkningen. Dette personlige engasjementet ble til et sosialt engasjement, der man gjorde en aktiv innsats for andre. Dette sosiale engasjementet førte til at politikken ble endret, og gav fantastiske resultater. Selv i dag har Norge et lavt forbruk av rusmidler som følge av avholdsbevegelsens engasjement.
Juvente er en del av en stolt tradisjon der innsats for dem som sliter handler om å ta gode valg for seg selv, og jobbe for at flere skal ta bedre valg. Rusmidler har vært og er fortsatt et stort problem for mange, både blant dem som bruker og for dem rundt. Derfor velger vi å ikke bruke rusmidler, og jobber for at barn og unge kan vokse opp i frihet fra problemer knyttet til rus. Juventemedlemmenes avholdsstandpunkt handler blant annet om nettopp solidaritet, altså at man i en opplevelse av samhold med dem som opplever rusproblemer selv tar avstand fra årsaken til problemet (selv om om man også kan ha andre begrunnelser, selvfølgelig).
Hvordan brukes solidaritet?
I dag ser vi at solidaritetsbegrepet har fått et oppsving, særlig i forbindelse med narkotikapolitikken. Alkohol har havnet litt mer i bakgrunnen de siste årene. I debatten om norsk ruspolitikk handler solidaritet stort sett om to grupperinger; det ene er de som lider som følge av narkotikatrafikken og annen kriminalitet i produksjonslandene. Den andre grupperingen er rusavhengige i Norge, med særlig fokus på de mest utsatte i de åpne russcenene i byene.
Poenget med solidaritet er ikke å sende gode tanker til dem som sliter, men å jobbe aktivt for at flest mulig får det best mulig.
Ønsket om å hjelpe andre mennesker som lider er (heldigvis) en naturlig respons hos de fleste. I Juvente er dette ønsket en del av både planer og programmer, og har blant annet ført til at bistandsorganisasjonen FORUT ble startet. Også i den norske ruspolitikken har Juvente hatt et solidaritetsstandpunkt. Medlemsløftet, om å ikke bruke rusmidler, er et solidaritetsstandpunkt med dem som lider av konsekvensene av rusmiddelbruk. Man velger altså selv å avstå fra rusmidler, fordi man tar avstand fra problemene de skaper for andre. Dette standpunktet kommer fra det personlige og sosiale engasjementet som Juvente bygger på, selv om det naturligvis finnes mange andre grunner for å være avholds.
Ordet «solidarisk» handler altså om samhørighet og samhold med andre mennesker. Man tar ansvar for andres liv fordi man opplever å tilhøre et fellesskap med dem. Det å ta ansvar for andre er en viktig del av all politikk, og alle partier og politiske grupperinger vil hevde at nettopp de tar ansvaret for de viktigste gruppene på den beste måten.
Hva slags politikk er solidarisk?
Spørsmålet er derfor ikke hva «solidaritet» egentlig betyr, men hvilke grupper man tenker skal omfattes av solidaritet, og hvordan man best kan hjelpe disse. De aller fleste er enige om at rusavhengige skal møtes med verdig helsehjelp, behandling og god oppfølging. Dette står det mye om i Juventes politiske program. Samtidig står det mye om at man ikke ønsker at rusmidler skal bli lettere tilgjengelig. I rusdebatten virker det ofte som om det å holde tilgangen på rusmidler så lav som mulig, og det å hjelpe rusavhengige, er motsatte standpunkter. Dette skyldes at mange av dem som ønsker legalisering eller avkriminalisering ofte hevder at forbudet (som er der for å begrense tilgangen til og bruken av rusmidler) er til hinder for helsehjelp for rusavhengige. Juvente mener at det både er mulig og nødvendig å arbeide for at færrest mulig bruker skadelige stoffer, samtidig som vi sikrer god hjelp til alle som trenger det.
Solidaritetstanken har nemlig ikke bare handlet om det som skjer akkurat her og nå, men også om hvordan vi kan gjøre fremtiden mer rettferdig for folk. Derfor er det naturlig at solidaritetstanken også legges til grunn når man skal vurdere effekten av ulike tiltak. Det er mulig at en legalisering av narkotiske stoffer ville ført til en enklere hverdag for noen rusavhengige. Samtidig er det sannsynlig at det ville ført til en økning i bruken blant andre, noe som både ville gitt mer skader av bruken, og/ eller ført til en økning i antallet avhengige. Bruken skader også tredjepart, og Juvente har programfestet at dette bør vektlegges mer, særlig når det gjelder barn og unge som bor sammen med en som bruker narkotiske stoffer. Vi kan ikke velge løsninger som fører til at flere blir skadet av egen eller andres bruk av rusmidler, særlig hvis tiltakene rammer barn og unge.
Hva mener Juvente med solidarisk ruspolitikk?
Juventes standpunkt er at den mest humane ruspolitikken er den som gir så lav bruk som mulig av skadelige stoffer, fordi man da får færrest mulig som faktisk får problemer. I tillegg må man hjelpe dem som sliter med egen og andres rusbruk. Dette er ikke motsetninger. Et forbud mot bruk av narkotiske stoffer vil redusere antallet som tenker at de vil prøve, fordi de fleste er lovlydige. Regler funker på de aller fleste. Dermed vil færre teste, og gruppen som potensielt kan utvikle avhengighet og annen problematisk bruk blir dermed mindre. Juvente vektlegger dette tungt, fordi vi i tråd med menneskeverd-tanken mener at det er bedre å forebygge problemer enn å reparere skader. Retten til frihet FRA rusrelaterte problemer skal veie ekstra tungt når det gjelder barn og ungdom.
Solidaritetstanken handler ikke bare om hva som skjer akkurat her og nå, men også om hvordan vi kan gjøre fremtiden mer rettferdig for folk.
Juventes forståelse av solidaritet i ruspolitikken handler altså ikke bare om dem som sliter akkurat nå, men også solidaritet med dem som kan rammes i framtiden. Derfor gjenspeiler Juventes program en rekke tiltak for å forbedre tilbudet til rusavhengige, samtidig som vi fokuserer på mekanismer som gjør at så få som mulig bruker. Dette er virkemidler som ikke kolliderer med hverandre, og dermed gir det beste resultatet. Poenget med solidaritet er ikke å sende gode tanker til dem som sliter, men å jobbe aktivt for at flest mulig får det best mulig. En solidarisk ruspolitikk vil i praksis være at mange godtar restriksjoner, prioritering av fellesskapets midler, regler og begrensninger for å hjelpe en mindre gruppe som trenger det. I Norge har vi mange slike virkemidler, alt fra aldersgrenser på salg av alkohol, til forbud mot narkotika og behandling for rusavhengighet. En solidarisk ruspolitikk har altså fokus på at de som sliter med konsekvensene av rusmiddelbruk skal få hjelp, samtidig som man begrenser antall som vil slite med lignende problemer i framtiden.
En solidarisk ruspolitikk ser alltid både utover og framover samtidig, og for Juvente er det avgjørende. En politikk som enten ikke vil hjelpe dem som trenger det, eller som ikke bryr seg om hvor mange som får problemer i framtiden er ikke noe vi i Juvente mener fortjener betegnelsen «solidarisk». Juventes standpunkter kommer fra ungdom selv, og det gir håp for framtiden. Samholdet med dem som rammes av rusproblemer er en drivkraft som har gjort Norge til et bedre land å vokse opp i, men jobben tar aldri slutt. Vær stolt av organisasjonen og meningene dine, og vær klar for en bedre verden!
