Effekter – eller skader – av alkohol kan deles i to grupper: Kortidseffekter og langtidseffekter. Korttidseffekter oppstår etter kort tids bruk – for eksempel én gangs bruk. Disse kommer når man drikker alkohol, men vil ofte være forbigående. Langtidseffekter kommer som konsekvens av lengre tids bruk, men vil ikke nødvendigvis gå over selv om man avslutter drikkingen.
Farer ved bruk av alkohol kan være:
- Redusert konsentrasjon og dårligere korttidshukommelse og evne til å lære.
- Økt ulykkesfare, for eksempel trafikkulykker, fallskader, brann eller drukning.
- Større risiko for å bli aggressiv og voldelig mot andre – eller å utsettes for det fra andre.
- Økt fare for å bli smittet av seksuelt overførbare sykdommer eller uønsket graviditet.
- Plager dagen derpå med hodepine, uvelhet, depresjon, kvalme og brekninger.
Farer ved å bruke alkohol over lang tid kan være:
- Hjerneskade eller problemer med hjernens utvikling.
- Problemer med hjerte og lunger.
- Kreft – det er påvist sammenheng mellom alkoholbruk og mange typer kreft.
- Økt risiko for å utvikle psykiske lidelser som angst og depresjon.
- Svekkede relasjoner til andre og økonomiske problemer.
- Alkoholbruk under graviditet kan få store negative konsekvenser for barnet.
Skader på tredjepart og samfunnsøkonomiske kostnader
Alkohol kan også føre til skader på andre enn den som drikker. Dette innebærer at vi også snakker om alkoholskader som mer enn bare de som eventuelt blir påført den som drikker fordi alkohol demper. Disse skadene kan være:
- Vold
- Seksuelle overgrep
- Ulykker (bilulykker, drukning og andre uhell som følge av redusert konsentrasjon)
- Psykiske lidelser
- Jobbfravær som følge av bakrus
Skadene påfører samfunnet store økonomiske kostnader hvert år. Om man regner med alt man bruker til helse- og sosialvesen, i arbeidslivet, tap på grunn av vold, ulykker og kriminalitet – knyttet til alkohol – ligger. summen på 18 og 19,6 milliarder kroner.