Skadevirkninger av alkohol

Tilbake til oversikten

Effekter – eller skader – av alkohol kan deles i to grupper: Kortidseffekter og langtidseffekter. Korttidseffekter oppstår etter kort tids bruk – for eksempel én gangs bruk. Disse kommer når man drikker alkohol, men vil ofte være forbigående. Langtidseffekter kommer som konsekvens av lengre tids bruk, men vil ikke nødvendigvis gå over selv om man avslutter drikkingen.

Farer ved bruk av alkohol kan være:

  • Redusert konsentrasjon og dårligere korttidshukommelse og evne til å lære.
  • Økt ulykkesfare, for eksempel trafikkulykker, fallskader, brann eller drukning.
  • Større risiko for å bli aggressiv og voldelig mot andre – eller å utsettes for det fra andre.
  • Økt fare for å bli smittet av seksuelt overførbare sykdommer eller uønsket graviditet.
  • Plager dagen derpå med hodepine, uvelhet, depresjon, kvalme og brekninger.

Farer ved å bruke alkohol over lang tid kan være:

  • Hjerneskade eller problemer med hjernens utvikling.
  • Problemer med hjerte og lunger.
  • Kreft – det er påvist sammenheng mellom alkoholbruk og mange typer kreft.
  • Økt risiko for å utvikle psykiske lidelser som angst og depresjon.
  • Svekkede relasjoner til andre og økonomiske problemer.
  • Alkoholbruk under graviditet kan få store negative konsekvenser for barnet.

Skader på tredjepart og samfunnsøkonomiske kostnader

Alkohol kan også føre til skader på andre enn den som drikker. Dette innebærer at vi også snakker om alkoholskader som mer enn bare de som eventuelt blir påført den som drikker fordi alkohol demper. Disse skadene kan være:

  • Vold
  • Seksuelle overgrep
  • Ulykker (bilulykker, drukning og andre uhell som følge av redusert konsentrasjon)
  • Psykiske lidelser
  • Jobbfravær som følge av bakrus

Skadene påfører samfunnet store økonomiske kostnader hvert år. Om man regner med alt man bruker til helse- og sosialvesen, i arbeidslivet, tap på grunn av vold, ulykker og kriminalitet – knyttet til alkohol – ligger. summen på 18 og 19,6 milliarder kroner.

Følg oss gjerne på sosiale medier

Relaterte

GHB

GHB er et stoff som naturlig finnes i kroppen. Det står for gammahydroksybutyrat og det er et nedbrytingsprodukt av GABA som er en av de vanligste dempende nevrotransmitterne i sentralnervesystemet. Hvis man tar GHB påvirker man altså hvordan signalstoffene i hjernen snakker med hverandre. Historie og fremstilling GHB ble først fremstil i 50-årene og var opprinnelig brukt som et bedøvelsesmiddel, dette sluttet man med ganske fort da reaksjonen på stoffet var svært uforutsigbart og pasientene fikk mange bivirkninger. GHB har både historisk sett og i nåtid hatt størst utbredelse i ungdomsmiljøer. Man kan få kjøpt GHB i flytende form eller ...

Les mer

Skadevirkninger av amfetamin

Skadevirkningene av amfetamin kan være alt fra ukontrollert oppførsel og ødelagte tenner, til alvorlige psykiske problemer og i verste fall død. Konsekvenser av bruk Om man bruker amfetamin en gang, er den største faren selve rusen. Den gjør at man blir ukritisk og mister dømmekraften. Da er det lett at man gjør noe man absolutt ikke burde. I mange tilfeller kan det føre til at man skader seg selv eller andre. Mange som tar amfetamin blir ofte mer aggressive og voldelige. Ved høye doser eller om man bruker det flere ganger, kan amfetamin føre til hjerteforstyrrelser og hjerneblødning, og man kan ...

Les mer

Marihuhana

Marihuana er et rusmiddel som består av tørkede blomster og blader fra cannabisplantene. Den vanligste måten å bruke det på, er å røyke det. Marihuana er ikke like utbredt i Norge som hasj er.  Hvordan ser det ut? De tørkede plantedelene har ofte en grønn eller brun farge. Røyken har en søt, krydderaktig lukt. Slangord som brukes om marihuana er blant annet pot, weed, grønt, gress, ganja, sensi og busk. Hvordan virker det? Marihuana inneholder en rekke ulike stoffer, deriblant THC (tetrahydrocannabinol) Det er hovedsakelig dette stoffet som skaper en rus.  Virkningen kommer vanligvis etter noe få minutter og varer ...

Les mer