Ressurser for lokallag

Lokalt mediearbeid

Har du lyst til å uttale deg i media og fremme en sak du brenner for? Her finner du gode tips til hvordan du kan gå frem.

apple-business-computer-connection-392018

Mediearbeid

Å være i media er både morsomt, engasjerende og lærerikt. Å være i media er viktig for Juvente, ikke bare fordi vi er avhengige av å argumentere for å vinne støtte for sakene våre, men også for å få oppmerksomhet om alt det vi driver med.

Jo flere som vet hva vi driver med, jo flere blir med! Her lærer du noen tips og triks for å komme i media.

Hvilket medium?

Det finnes hundrevis av medier – lokale, regionale, tekst, lyd og bilde. Hvilket passer best for saken din? Her er noen ting man bør tenke på når man planlegger å komme i media, og et utvalg av medier som kan være relevante for et lokallag.

Målgruppe

Når du skal velge hvilket medium du skal kontakte, bør du først tenke på hvem målgruppen din er.
Hvilke medium passer til din sak? Det er ulike måter å skape oppmerksomhet rundt en sak på slik som, sosiale medier, lokalavisa, radio, leserinnlegg i nasjonale aviser og lignende. Ulike medier har ulike målgrupper.
Tenk over hvem som er målgruppen før du bestemmer deg for hvilke type medium du skal velge. Eksempel på målgruppe er: Ungdommer, russ, lærere, politikere, kommunepolitikere.

Vinkling

Hvilke sak man fremmer, hvilket medium man kontakter og hvordan stoffet presenteres henger sammen. Pass på å vinkle saken etter målgruppe og mediet, samt fremhev de viktige poengene i saken.
Fremhev konflikter i saker hvis det finnes – da er media ofte mye mer interessert. Hvis du for eksempel vil ha en sak om Skjenkekontrollen, kan en vinkling være å se tallene i én kommune sammenliknet med nabokommunen eller knytte det til en annen pågående sak om alkoholsalg.
Trenger du veiledning eller råd om hvordan du skal gå frem! Kontakt oss og vi vil hjelpe til!

Velge nasjonale eller lokale medier?

Handler saken om noe lokalt er lokale medier plassen å gå. Lokale medier er sjelden interessert i nasjonale saker, men de er ofte lette å komme i dersom saken din har en tydelig lokal vinkling. Lokalaviser leses ofte veldig nøye av folk, spesielt lokalpolitikere og nasjonalt folkevalgte fra det området avisa gis ut.
Er saken mer generelt rettet eller handler om noe nasjonalt er nasjonal avisa stedet. Det er ofte litt vanskeligere å få spalteplass i større aviser, men flere aviser har spalter som er rettet mot ungdom slik som Si;D i Aftenposten. Her er det ungdom som får tale sin sak om ulike temaer. Dette er en god arena å delta på, og kommer innlegget ditt på her, kan det få stor spredning siden det gjerne også deles i sosiale medier.
Flere saker deles på nettavisen fremfor trykk. Vist saken din kommer på nett er det lurt å spre den på andre sosiale medier. Send den til oss slik at vi kan hjelpe deg med dette!

TV og radio

Nyhetsprogrammer på TV og radio presenterer ikke alltid egne nyheter. Veldig ofte er slike programmer gjentakelse eller utdyping av nyheter som har blitt presentert i aviser og andre medier tidligere den dagen.
Vær derfor forberedt på at TV eller radio kan ringe deg hvis du omtales i et annet medium. Hvis saken din er visuelt god, dvs. en aksjon eller noe slikt, er ofte TV et godt medium å kontakte først.

Leserinnlegg

Fordelen med leserinnlegg er at budskapet ditt kommer frem uten at noen i avisa har gjort om på det – det skal trykkes (tilnærmet) slik som du skrev det. Leserinnlegget er en tekst leseren (altså du) skriver og signerer, og som altså trykkes slik du har skrevet den. Dette har mange fordeler og leserinnleggene er noe av det som leses mye i alle aviser. Ulempen kan være at andre lesere ikke oppfatter leserinnlegget som nøytralt.

Vær bevisst på formålet med leserinnlegget ditt og målgruppen din. Det kan være lurt å etablere seg selv som ”ekspert” eller part i debatten du skriver om. Da tar gjerne journalister kontakt senere fordi de opplever deg som en det er viktig å ha med når de skriver en sak.

Oppbygging

Begynn med det viktigste! Skriv hovedbudskapet og det beste argumentet ditt først.

Deretter underbygger du budskapet ditt med et utvalg forskjellige argumenter.
Til slutt avslutter du med det nest viktigste argumentet ditt. Det kan være lurt å ha en avslutning med litt humor eller ”snert” i – en avslutning leserne husker.
Ofte er det lurt å skrive overskriften til slutt. Sørg for at den er oppsiktsvekkende og får leseren interessert i teksten din.
Underskriv med fullt navn og organisasjon. Få også med alderen din – ungdoms stemme er alltid spennende å lese.

Tydelig budskap

Jobb med å formulere budskapet ditt så klart og tydelig som mulig.
Tenk på hvem du retter deg mot og hvordan du ordlegger deg for å overbevise akkurat denne personen eller gruppen.
Ikke vær redd for å være litt tabloid eller sette ting litt på spissen.
Det er lurt å få noen andre til å lese gjennom teksten før du sier deg helt ferdig, for eksempel Juventekontoret eller lokallags fadderen.

Argumentasjon

Når du argumenterer for ditt syn må du sørge for å ha flere ulike, gode argumenter. Forsøk å ha både faktaargumenter, argumenter som spiller på følelser og argumenter som gir deg selv troverdighet.
Tenk også gjennom hvilke motargumenter folk kan ha mot ditt syn, og svar på dem i innlegget ditt. Det gir deg troverdighet og overbeviser kanskje enda flere ved å vise at du forstår motforestillingene, men kan argumentere mot dem.

Foreslå det du tror kan være løsningen på problemet i innlegget ditt. Det holder ikke å skrive at ”noen må gjøre noe” – du må skrive hvem som skal gjøre hva. Her bør du være realistisk og rettferdig.
Bruk gjerne sammenlikninger og andre virkemidler for å engasjere leseren. Det er også lurt å være litt personlig hvis det er mulig (og ønskelig). Gjenta også hovedbudskapet ditt i teksten.

Pressemelding

Pressemeldingen er et av de viktigste verktøyene i mediearbeid. Du skriver den som en ferdig sak som skal kunne trykkes slik den står, men ofte vil journalisten gjøre endringer. Fordelen med pressemeldinger er at du sparer journalisten for mye tid, du har jo allerede gjort mye av arbeidet på forhånd. Her er en enkel guide til hvordan du kan skrive en pressemelding.

Logo, dato og annen info øverst. Plasser logoen til Juvente, datoen og gjerne navnet på mediet du sender pressemeldingen din til øverst.
En spennende overskrift. De beste overskriftene er korte, slagkraftige og angir hovedbudskapet i pressemeldingen. Bruk gjerne ordspill eller bokstavrim for å gjøre den mer spennende.
En spennende overskrift. De beste overskriftene er korte, slagkraftige og angir hovedbudskapet i pressemeldingen. Bruk gjerne ordspill eller bokstavrim for å gjøre den mer spennende.
En spennende overskrift. De beste overskriftene er korte, slagkraftige og angir hovedbudskapet i pressemeldingen. Bruk gjerne ordspill eller bokstavrim for å gjøre den mer spennende.

Link til bilde. Vedlagt e-posten, eller linket nederst i dokumentet, må du ha gode pressebilder av den/de som uttaler seg i pressemeldingen. Ideelt sett bør du ha både et portrettfoto, og et mer spennende bilde. Gode bilder øker sjansen for at artikkelen kommer på med en god plassering. Hvis saken din gir en fotograf mulighet til å ta gode bilder (aksjon e.l.) bør du nevne det.
Kontaktinformasjon. Legg kontaktinformasjon til talspersonene og andre relevante personer nederst. Få med telefonnummer og e-post.
Informasjon om Juvente. Legg inn noen linjer nederst som forklarer hva Juvente er, og hva vi gjør. Link til nettsidene våre og skriv med liten skriftstørrelse for å ikke stjele oppmerksomhet fra pressemeldingen.

Få saken din ut!

Innsalg er de tingene du gjør når du skal få media til å ta inn pressemeldingen eller leserinnlegget ditt – eller få de til å skrive en sak selv. Her er en kort guide til hvordan du kan ”selge” saken din inn til en journalist.
Aktuell sak. Med mindre du skaper nyheten selv, er det lettere å få ditt innspill ut gjennom media hvis saken er aktuell. En aktuell sak kjennetegnes av at den omtales i media for øyeblikket og/eller at den står på dagsorden i et viktig forum, for eksempel kommunestyret.
Skriv enkelt og forståelig. Målgruppen din er først og fremst leseren, ikke journalisten. Skriv derfor slik at folk uten noen kjennskap til saken fra før av kan forstå og sympatisere med budskapet. Hold deg til ett tema og la noen andre lese korrektur på teksten før du sender den.
Tidspunkt. Kontakt media og send pressemeldingen tidlig på dagen, særlig hvis det er en sak du vil ha i papiravisa dagen etter.

Ring! Ring til mediet du skal sende pressemeldingen til, og be om å få snakke med vaktsjef eller en spesifikk journalist som du enten kjenner eller vet har interesse for den type sak du ønsker å få inn. Presenter deg selv og saken kort, og spør om den er interessant for dem å få en pressemelding om den. Svarer de ja, ber du om en e-postadresse og sender pressemeldingen dit med en gang. Send pressemelding og eventuell bakgrunnsinformasjon på e-post. Lim alltid teksten inn i e-posten, i tillegg til å legge pressemeldingen som vedlegg.
Tilby eksklusivitet. Et medium er ofte mer interessert i å ta en sak hvis de får presentere saken først. Ved å tilby eksklusivitet på en sak, øker sjansen for at saken omtales, og at den får mye plass. Husk å presentere saken for andre medier og spre den på nettet etter at den er publisert eksklusivt.
Vær tilgjengelig. Sørg for at personene som er oppgitt i pressemeldingen er tilgjengelige for kommentarer hvis en journalist skulle ringe for å få ytterligere informasjon eller kommentarer til saken. Hvis du blir intervjuet, bør du også be om sitatsjekk. Det vil si at du får se over det journalisten siterer deg på før det publiseres, slik at du inngår å bli feilsitert på noe.